Som en av 9 definert byområder i det nasjonale programmet «Fremtidens byer» kan Tromsø inngå bymiljøavtale med staten. Rammene for slik avtale fremkommer i norsk transportplan (NTP) 2014–2023 der 16 milliarder norske kroner er avsatt i en tiårsperiode for at vekst i persontransport ikke skal gi økt biltrafikk. Basert på regjeringsplattformens klimaforlik skal slik vekst i fremtidens byer håndteres med gange, sykling og bruk av kollektivtransport.

Bompengeordningen i Tromsø etableres både som inntektskilde og virkemiddel. Som inntektskilde skal ordningen bidra til finansiering av gang- og sykkelveier, kollektivtilbud og veiløsninger i–og rundt–byen vår. Bompengesatser og gjennomstrømming vil påvirke inntektskilden, og det fremstår som ønskelig å ha flest mulig tromsøfolk gjennom flest mulige bommer hver dag for klingende mynt i en slunken kommunekasse.

Som virkemiddel i arbeidet med vridning av persontransport i retning av mer gange, sykkel og kollektivtrafikk, vil minimering av passeringer gjennom bomstasjonene, være tegn på suksess ettersom det betyr at Tromsøfolk velger alternative løsninger til bruk av egen bil.

Diskusjonene om hvor bomstasjonene skal plasseres og hvilke satser man skal legge seg på bølger i det offentlige rom. Det snakkes ikke like tydelig om hvem som får reelle muligheter til å velge bort privatbilen til fordel for kollektivtransport, sykkel eller gange. Hvem som vil nyte godt av utbedringer av gang- og sykkelstier. Hvem som vil få bedret trafikksikkerheten i sine nærområder som følge av bymiljøavtalen og satsingen på kollektivtrafikk. Så kan vi alle være enige om at disse «hvem» er målgruppen for satsingen og følgelig må være de som betaler gildet. Når den enigheten er etablert ser vi fram til de konkrete planene som viser hvor knutepunkter, gang- og sykkelstier bygges og utbedres. Hvor kollektivtransporten styrkes og trafikksikkerheten utbedres. Dette forventer vi vil fremkomme tydelig blant annet i tiltaksplan knyttet til Tromsø kommunes transportsikkerhetsplan 2016–2030. Vi forventer også en tydelig sammenheng mellom utplassering av bomstasjoner og planlagte tiltak. Omfanget av bomstasjoner vi må forvente å passere jevnlig, må stå i forhold til reelle valg av transportmidler, omfang av gang- og sykkelveier samt bedring av trafikksikkerheten i våre nærmiljø.

For at innbyggere i Ersfjordbotn skal bli en «hvem» i denne historien må vi få utbedret kollektivtilbud med flere avganger, bedret busskorrespondanse og flere parkeringsplasser knyttet til knutepunktet i Eidkjosen. Vi må få ferdigstilt gang- og sykkelveien mellom Sjurelva og Ersfjordbotn slik vi ble lovet i forrige trafikksikkerhetsplan. Vi må få bedret trafikksikkerheten rundt Ersfjordeiet med idrettspark, bygdehus og populært utfartsområde både sommer og vinter. Vi må også få tryggere skolevei for våre unger med nødvendige gangfelt og andre utbedringer.

Når også vi blir en «Hvem» i denne historien vil vi selvsagt være med på å betale gildet.