Kommentaren

«Kutt ut dette kuttet!»

nyheter

Det skal kuttes i Tromsø kommune. Budsjettene sprekker som tørre kjeks under en dampveivals og nå skal det strammes inn. Forståelig nok. Pengene må hentes fra et sted, og det må spares. Men vær nå grei, hold dere unna biblioteket i Kroken.

Biblioteker er noe av det aller stiligste vi har. Hele konseptet er fantastisk, det at kunnskap skal være gratis, at den skal være tilgjengelig for alle, og systemet er attpåtil noe som er tuftet på en gjensidig tillit mellom kunde/bruker og institusjon.

Jeg har alltid vært veldig fascinert av dette, at vi har en institusjon der du kan gå inn, låne en vare som normalt koster masse penger, og så levere den tilbake når du er ferdig med den. Helt gratis. Det er et fantastisk konsept.

Absolutt alle skal kunne gå inn på et bibliotek, hente ut den kunnskapen de vil, enten det er fagbøker eller skjønnlitteratur, eller det er å lese aviser, tegneserier eller tidsskrifter.

Uansett hvor lite penger foreldrene dine har, uansett hvor lav pensjonen din er, uansett hvordan du prioriterer å bruke pengene dine, og uansett hvor peise blakk du er, skal du alltid ha muligheten til å hente ut dette kostnadsfritt på biblioteket.

Jeg har tidligere skrevet om da jeg fant et eksemplar av «Norges fugler» på et nachspiel og husverten stolt innrømmet å ha stjålet den på et spesifikt bibliotek. Da stjal jeg den tilbake, forlot festen og leverte boka inn den påfølgende mandagen.

Ikke for at jeg er en så hederlig og kul person, men fordi det opprørte meg at han som knabbet boka hadde brutt med dealen, den formaliserte tilliten som er selve grunnlaget for at bibliotekene skal finnes.

Dessuten hadde jeg et personlig forhold til nettopp denne tjukke og fine boka, fyldig illustrert av detaljrike tegninger av fuglene våre, med kart som viser utbredelse, samt beskrivelse av eggenes utseende, lydene fuglene lager og en kort og informativ tekst om adferd og spesielle kjennetegn.

Jeg var så heldig å vokse opp med denne boka på hytta, riktig nok en gammel versjon, der blant annet utbredelse var litt utdatert, men likevel. Der leste guttepjokkutgaven av meg storøyd om praktærfugl, enkelt- og dobbeltbekkasin, gluttsnipe og den snåle og infertile hybriden rakkelhane.

Jeg var heldig som vokste opp med et hjem fylt av bøker, men jeg trålet likevel mye over dørstokkene på biblioteket og lånte med meg lass av bøker med Jack London, Ernest Hemingway, Mikkjel Fønhus, Edward S. Ellis’ bøker om indianeren Hjortefot, samt bøker om haier. Jeg var sykt opptatt av haier, etter å ha nistirret på de vågale stuntene til det australske ekteparet Ron & Val på NRK.

Og biblioteket leverte. Biblioteket var en utømmelig skattkiste, og jeg slapp å bruke lommepengene på bøker, som jeg heller kunne spøle opp på Hubba Bubba og plater med bråkete musikk.

Det vakte selvsagt harme da Frp for fem år siden foreslo å innføre en årsavgift for brukerne av bibliotekene, fordi dette kødder med noe av det prinsipielt viktigste vi har av velferdsordninger. Bibliotekene er ikke bare sterkt funksjonelle i å tjene sitt oppdrag, de er også enestående symbol om at kunnskap og tilgangen til lesestoff, den viktigste norsklæreren som er der ute, er noe alle skal ha samme tilgang til.

Nå er det foreslått å legge ned biblioteket i Kroken, en bydel i Tromsø på fastlandssiden, der det bor i underkant av 5 000 mennesker. Det er en elendig idé. Biblioteket er en del av Kroken skole, og er en kraftfull og vital aktør med masse aktivitet. I 2015 hadde de over 25.000 registrerte besøk, det var 18 klassebesøk, og 19 organiserte eventyrstunder for barnehager gikk av stabelen.

De arrangerer i år mange såkalte «hyllevandringer», med beleste mentorer som forteller om spesialfelt, og kan vise til stigende utlånstall i inneværende år. I tillegg er det selvbetjent på kveldstid, der man med egen PIN-kode kan låse seg inn og låne bøker, tegneserier, lydbøker eller spille XBOX.

«Men noen steder må man jo kutte!», sier de voksne på Rådhuset. Mulig det, men da får dere virkelig finne noe annet å kutte i. Biblioteket i Kroken har ingen leieutgifter, og det driftes av tre personer, fordelt på to årsverk.

Disse hedersmenneskene må de sannsynligvis uansett omplassere til et annet sted i kommunen, og da står vi igjen med deres årlige innkjøpsbudsjett på ikke spesielt avskrekkende 159 000 kroner.

Det kostet for eksempel 70 millioner kroner å utrede det på alle måter monumentale Badeland-prosjektet. Eller 440 års innkjøpsbudsjett for Kroken bibliotek, om du vil.

Det er bare symbolske småpenger å spare i dette ukloke forslaget, og de negative kostnadene for alle de glade brukere av institusjonen vil sannsynligvis bare skylle inn som problemer et annet sted, i et annet budsjett.

Tromsø kommune er veldig mye mer enn bare sentrum og Tromsøya. Å kutte bibliotektilbudet i Kroken vil være å gi et underlig og galt signal.

Og det vil neppe lønne seg i det lange løp heller. Det er ingen skam å snu.