For datteren i 20-årene, som har psykoselidelser og sterk klaustrofobi, er det en skrekkopplevelse. Hun beskriver til VG den voldsomme frykten når beltene strammer rundt den lille kroppen, lyset slås av og hun er alene på rommet med en ukjent pleier.

Søndag avslørte VG at bruken av belteseng øker når det er mange vikarer på jobb. VG har tidligere avslørt hvordan sykehus som hadde høyest tvangsbruk, hadde færrest fast ansatte leger og psykiatere.

I fem år klarte Åsgård psykiatriske sykehus i Tromsø å unngå bruk av mekaniske tvangsmidler som belter og reimseng i møte med kvinnen. Avtalen var at moren kunne ringes døgnet rundt og året rundt dersom datteren ble urolig. Da satte hun seg i bilen og kjørte de 25 minuttene inn til Åsgård psykiatriske sykehus. Et kjent ansikt gjorde at datteren tok medisiner og roet seg.

– Ukjente og uerfarne

Når ansatte ved sykehuset åpner datterens journal kommer det opp et kritisk varsel – om avtalen med foreldrene og hennes klaustrofobi.

Men den første januarhelgen i år var det ingen som ringte. Få dager etter at en ny behandler tok over ansvaret, droppet sykehuset telefonen og la datteren i belteseng, spent fast på armer, bein og mage.

Familien forteller at belteleggingen skjedde da det var mange ukjente ekstravakter på jobb.

– Dersom det hadde vært pleiere som kjente henne der, så hadde dette aldri skjedd. Men når det er ukjente og uerfarne øker redselen og frustrasjonen hennes – og risikoen for at rutinesvikt skjer, sier moren.

Foreldrene har i en epost fått opplyst at sykehuset hadde én pleier mindre på jobb, og måtte erstatte tre av seks vakter på grunn av sykefravær denne dagen.

– Det er mindre ressurskrevende å bruke belter enn å holde pasienten fast, men da er det ikke pasientens beste som står i sentrum, sier moren.

«Jeg er et menneske som liker å ha kontroll, og det å frarøve meg kontrollen på den verst tenkelige måten, nemlig reimseng, gjør meg veldig utrygg. Det å ignorere mine rop om å ringe mor/far og si at vi ikke ringer folk på natta er forferdelig», skriver datteren i et brev.

«Når skal min stemme høres?», avslutter hun.

Klagen avvist

Foreldrene klaget saken inn for kontrollkommisjonen som skal kontrollere sykehusets tvangsbruk. I deres avgjørelse som VG har fått lese, bekrefter kommisjonen at avtalen er brutt og at tvangen trolig kunne vært unngått:

«Slik kontrollkommisjonen ser det, er det mye som taler for at de ansvarlige ved posten – i tråd med det kontrollkommisjonen forstår er avtalt mellom posten og pårørende – burde kontaktet pårørende før situasjonen hadde utviklet seg...»

«Kontrollkommisjonen ser heller ikke bort fra at man ved å varsle pårørende som nevnt over, og derved gjort det mulig for mor å komme til stedet, kunne roet situasjonen i slik grad at man hadde unngått å måtte treffe vedtak om bruk av reimseng.»

Likevel konkluderer kommisjonen med at beltebruken var lovlig.

Godkjenner tvang

– De gir oss rett i alt, men ender likevel opp med å avvise klagen. Da føles det som om kontrollkommisjonen er en dårlig vits, sier faren til VG.

De neste ukene ble datteren beltelagt to nye netter – uten at familien ble kontaktet.

– Når kontrollkommisjonen ikke reagerer, er det som sykehuset får godkjenning til å bryte avtalen og legge henne i belter når de ønsker det, sier moren.

Hun forteller at legen i kommisjonen tok opp den lave bemanningen på avdelingen, men det er ikke en del av avslaget.

– Jeg synes det er rart. Kontrollkommisjonen har ansvaret for å kontrollere at sykehuset ikke bruker unødig tvang. Da er bemanning en viktig del av bildet, sier moren.

Til tross for nye klager nådde de ikke frem hos Kontrollkommisjonen. Fylkeslegen ba sykehuset om å løse saken i samtale med de pårørende. Siden har datteren ikke blitt beltelagt.

– Det koster mye å ta denne kampen, men vi må gjøre det. Men det er ikke alle pasienter som har pårørende som kan eller har ressursene til det.

Rullet inn i dyne

For datteren er det viktig at avtaler holdes. Hun har medisiner hun synes det er greit å ta og opplever at det er bedre å bli holdt fast av mennesker, enn å bli spent fast i en seng.

I fjor valgte sykehuset å løse dette ved å rulle henne inn i en dyne som rakk fra tåspiss til over nesetippen. Det påførte henne pustebesvær og klaustrofobi. Den gangen klagde foreldrene direkte til sykehuset, og de innrømmer i et brev at det ikke er lovlig:

«Bruk av dyne for å hindre skade på pasient er ikke godkjent tvangsmiddel og skal selvfølgelig ikke brukes som tvangsmiddel», skriver overlegen.

– Sykehuset var enige med oss i at det ikke var lov, men da vi klagde på bruken av reimseng i vinter, fikk vi beskjed fra legen om at «dere var ikke fornøyd med dyna heller». Det føles urettferdig, alt vi ber om er at de ikke bryter loven og de avtalene vi har inngått, sier moren.

Mister all rettssikkerhet

Foreldrene opplever at kontrollkommisjonen fungerer som en forlenget arm av sykehuset – istedenfor å ta pasientenes parti.

– Jeg har aldri hørt at de har snakket med datteren vår eller vært rundt i avdelingen. Når vi har klaget på hennes vegne, har vi fått beskjed om at det ikke er noe poeng at vi stiller opp og taler hennes sak, forteller moren.

– Det er et system som gjør at den svakeste pasientgruppen i dag mister all rettssikkerhet. Det hjelper lite at de sitter der og stempler protokoller om de ikke vet hva som skjer i forkant eller tar seg bryet med å høre hvordan det oppleves, sier faren.

Beklager avtalebrudd

Universitetssykehuset Nord-Norge svarer at de i den aktuelle helgen hadde ordinær bemanning, bortsett fra én færre på vakt lørdag formiddag da datteren ble beltelagt.

– Det er for de fleste pasienter av betydning å møte kjent personale, og dette forsøkes vektlagt så langt som mulig ved fordeling av arbeidsoppgaver på den enkelte vakt. Det er kjent at tilstedeværelse av personale som kjenner den enkelte pasienten godt gir bedre mulighet for å håndtere uro, svarer konstituert klinikksjef Siren Hoven.

Hun sier at sykehuset ikke kan gå inn i detaljer i hva som skjedde av hensyn til taushetsplikten.

– Vi beklager at det har oppstått misforståelser som i denne konkrete saken førte til at pasientens mor ved noen hendelser ikke ble kontaktet før vi måtte ta i bruk mekaniske tvangsmidler. Akuttpost Tromsø har også tidligere beklaget dette direkte til pasienten og hennes mor, svarer Hoven.

Hun opplyser at sykehuset i ettertid har endret på interne rutiner for å sikre at alle ansatte er kjent med avtalen.

– Ikke ufeilbarlige

Lederen for kontrollkommisjonen ved UNN skriver i en epost at han ikke ser det som riktig å kommentere eller utdype kontrollkommisjonens vedtak i klagesaker offentlig.

Han understreker at behandling av klager fra pasienter og pårørende er blant kontrollkommisjonens viktigste oppgaver.

– Kontrollkommisjonen forsøker etter beste evne å treffe riktig avgjørelse i den enkelte sak, men sakene er ofte vanskelige og kontrollkommisjonen er heller ikke ufeilbarlig, skriver leder Kjell Martin Haug.

Haug avviser at han har gitt beskjed til pårørende om ikke å stille i kontrollkommisjonen og fortelle sin versjon av saken.

– Det er leit å lese at pårørende oppfatter det slik at det ikke er noe poeng å stille opp og tale pasientens sak. Det er absolutt ikke kontrollkommisjonens syn, svarer Haug.