Universitetsskoleprosjektet ble lansert av fylkestinget for å løfte nivået på fylkets videregående utdanning gjennom blant annet utveksling av personell mellom skolene og universitetet. I alt ti skoler søkte om å få ta del i prosjektet, men kun tre ble plukket ut: Breivang, Kvaløya og Bardufoss.
– Hensikten med prosjektet er å knytte lektorutdanningen ved UiT nærmere til praksisfeltet – altså skolen. Slik skal vi sørge for at studentene får ei praksisnær utdanning av god kvalitet. Samtidig skal vi gjennom prosjektet bidra til utvikling av skolene. Det er altså ikke bare én side som tjener på dette, forklarer prosjektleder Geir Gabrielsen ved UiT.
LES OGSÅ: Slik gjør tromsøelever det på skolen (for abonnenter)
Starter til høsten
Arbeidet med prosjektet begynner allerede i vår, hvor universitetet sammen med skolene skal bli enige om rammene for prosjektet og hvordan de vil legge opp arbeidet. Håpet er å kunne starte opp for fullt allerede til høsten.
– I første omgang skal vi få på plass koordinatorer i skolene. De skal jobbe med utvikling i skolene og ivaretakelse av studentene våre. De vil også jobbe med å få kartlagt hvilke ønsker skolene har til blant annet kompetanseutvikling. Vi skal altså snakke sammen og bli enige om prosjektet, forteller Gabrielsen, og fortsetter:
– En av de viktigste tingene, er å sørge for at skolene har den kompetansen de trenger for å ta del i lærerutdanning og forskning.
En av initiativtakerne til prosjektet, fylkesråd Roar Sollied (V), mener både universitetet og skolene har mye å hente på å samarbeide på denne måten.
– Skolene blir en utvidet arena for lektorstudentene og lærerne. Studentene kommer rett ut i det virkelige livet og lærerne får tilgang til nye knep og ny metodikk. Som øvingslærer for lektorstudentene opplevde jeg selv å få godt med faglig påfyll; jeg stjal rett og slett som en ravn fra dem. Det var herlig å få ta del i den utvekslingen, sier han og humrer.
LES OGSÅ: Han blir nytt mobbeombud (for abonnenter)
Frykter ikke klasseskille
– I første omgang er det kun tre skoler som er med i prosjektet. Dere er ikke redde for at dette skal skape et klasseskille mellom universitetsskolene og de øvrige videregående skolene i fylket?
– Nei, deltakerne i prosjektet får nemlig også et ansvar for å spre kompetansen til de andre skolene. Man må huske på at det er fem rektormøter i året hvor en kan ta opp temaer som dette og over 40 fagnettverk hvor ansatte samarbeider, svarer Sollied.
Gabrielsen er på sin side er mer forsiktig i sitt svar.
– Det er et fryktelig godt spørsmål og det er ikke ett enkelt svar på det. Det som skjer i universitetsskolene skal også spres til de andre skolene, gitt at det som skjer er bra og av kvalitet. På den andre siden er det ikke sikkert at alt man foretar seg i forsknings- og utviklingsarbeidet er fornuft, og det er en risk universitetsskolene tar som de andre slipper. Målet er som sagt at skolene skal være utviklingsarenaer, og at de andre skolene skal dra nytte av arbeidet som gjøres der så fort som mulig, sier han.
– Vi må utvikle oss
Rektor ved Kvaløya videregående skole, Snorre Bråthen, forteller at de ønsket å være med på prosjektet for å få tilgang til forskningsresultater og universitetets forskningskompetanse.
– Det handler om å bruke dette i skolen for å gi et best mulig tilbud til elevene, samtidig som vi stiller med praksisplasser til universitetets studenter. Det blir et samspill mellom forskning og praksis, sier han.
Ifølge Bråthen er samfunnet i utvikling, elevene utvikler seg og det er skolen nå også nødt til å gjøre.
– Vårt største ønske er å gi opplæring tilpasset nivåene elevene er på, og det er svært utfordrende når det er 30 elever i en klasse. Det er krevende, og vi trenger å jobbe sammen om hvordan vi skal få det til, slår Bråthen fast.
Jubler
Kvaløya-rektoren bekrefter at de nå skal bruke våren på å lage en konkret plan for prosjektet.
– Vi må se på hvilke områder vi ønsker å jobbe med og hvordan vi skal løse oppgavene. Jeg tror det er viktig å bruke god tid på dette og ikke bare hoppe i det, sier han.
På Breivang jubler rektoren over at skolen er plukket ut til prosjektet.
– Vi er utrolig glad for at skolen har blitt en universitetsskole og ser fram til å videreutvikle det samarbeidet vi allerede har med universitetet. Det er flott å være med å påvirke lærerutdanningen og samtidig utvikle vår egen skole, sier rektor Eva Sparrman.