Denne brygga kan huse et historisk tilbud byen mangler

Per Eliassen savner et museumstilbud i byen. Nå tar han saken i egne hender.

GAMLE LOKALER: Sammen med Tromsø sjømannsforening og Tromsø skipperforening satser Per Eliassen å få på plass et sjøfartsmuseum. 

nyheter

Det finnes en del museer i Tromsø, men sjøfartshistoriker og tidligere journalist Per Eliassen har nå tatt saken i egne hender.

– Status på museumsfronten i Tromsø i dag litt spesiell. Alle er bygget opp på særinteresser, inklusive Tromsø Museum. Det gir en liten reell dekning av den kulturarven byen Tromsø er tuftet på. Beklagelig nok er det tyngste kapittelet i byens historie, sjøfarten, under full forvitring, skriver Eliassen i et brev til kommunen.

Sammen med Tromsø Skipperforening og Tromsø Sjømannsforening går Eliassen for å realisere prosjektet.

Vil ta over Driv-kaia

Han forteller at det ble gjort et forsøk allerede i 1994 av daværende rektor på Tromsø maritime skole, Arnt O. Rydningen i å etablere noe lignende. Utspillet fikk full støtte både politisk- og museumale hold i byen. Men den gang ble forslaget stoppet i prosessen.

Nå har Eliassen forsøkt å samlokalisere med Tirpitzmuseet og Tromsø Forsvarsmuseum, som er oppsagt fra sin lokalisering på fastlandet.

Nå sikter de seg inn på lokalet Studentsamfunnet Driv hadde for noen år siden nede på Bangsundbrygga. Den er eid av Pellerin, og her skal man diskusjon om leiepris.

– Brygga er unik på mange måter, med både plank og tømmer i vegger, og et solid reisverk i tømmer, sier Eliassen.

All forutsetning til å lykkes

Eliassen opplyser at arbeidsgruppen har stor tilgang til museale gjenstander fra sjøen. Som rådgiver har de brukt tidligere direktør ved Norges Sjøfartsmuseum på Bygdøy, som har uttalt at prosjektet bør ha alle forutsetninger til å lykkes.

– Vi råder over objekter til 25–26 utstillinger. I tillegg har direktør ved Tromsø Museum, Marit Hauan, bekreftet at vi ikke er i nærheten av å tråkke i museets historiske områder, sier Eliassen, som forteller at direktøren applauderer tiltaket, som ildsjelene har syslet med i fjor vår.

– Det finnes som nevnt ingen museal dokumentasjon på byens tilblivelse, bygget opp av oversjøisk seilskutefart, samt beslektet industri og virksomhet langs sjøfronten. Det gjør at våre utstillinger må favne bredt, fra sjøslaget på «Pølsehavna» i 1812, folkefest og salutter ved «Prinds Gustav»s ankomst hver sommer, hvalfangsten, Pomorhandelen, lokale pionerer (ishavsskipperne) i internasjonale ekspedisjoner, Tromsø Amts Dampskibsselskab (TFDS), bryggebrannene, skipsverft- og båtbyggerier, seilmakerne, skipsmodeller og instrumenter fra sjømannsskolen, byens nyere handelsflåte, fiskeriene i landets største fiskevær, inklusive Arctandrias nordlandsbåter og gamle motorer, fiskeindustriens storhetstid, skipskirkegården i Veggefjorden, flåten av melkebåtene, sjøflyhavna med «Den flyvende hurtigrute», store bunkerdepoter for kull og is til trålerflåten og Arkhangelsk-farten – bare for å nevne noe.

Kulturrådet er kontaktet for å klargjøre søknader om midler til etablering og drift. I tillegg er prosjektet avhengig av driftsstøtte fra kommunalt- og fylkeskommunalt hold.

– Vi er klar over at Tromsø kommune gjør tunge tak på andre områder. Kontakten med Kulturrådet fører imidlertid til at formell kontakt må gjennomføres så raskt som mulig, sier Eliassen, som nå venter på et møte med kommunen.

– Da kan vi se når ting kan bli realisert.