Jobber med å finne smartere måter å bruke antibiotika på

Mens forskerne ved Marbio ved UiT jakter nye antibiotika, arbeider professor Pål Johnsen og hans kolleger med å finne smartere måter å bruke de vi allerede har på.

SMARTERE BRUK: Professor ved UiTs institutt for farmasi, Pål Johnsen, leder i disse dager et team med toppfolk fra Sverige, Nederland og Danmark. Sammen vil de se på hvordan vi i fremtiden kan bruke antibiotika smartere.   Foto: Tom Benjaminsen

nyheter

Etter penicillinen ble oppdaget, og storskalaproduksjonen ble satt i gang under andre verdenskrig, begynte antibiotikumets gullalder. Allerede i sin Nobel-tale i 1945, advarte penicillinens far, Alexander Fleming, om farene knyttet til resistensutvikling, men utviklingen gikk lynkjapt, nye hovedklasser av antibiotika ble oppdaget og det kom hele tiden nye legemidler.

Etter 1987 har det imidlertid kun blitt oppdaget én eneste ny hovedklasse av antibiotika. I fjor utviklet forskere fra Northeastern University en ny måte å innhente biologiske stoffer fra jordprøver, og oppdaget da antibiotikumet teixobactin – som de mener bakterier ikke vil bli motstandsdyktige mot på hvert fall 30 år.

– Men resistente blir de. Globalt øker bruken av antibiotika, og det gjør også forekomsten av resistens; nye typer resistens popper opp hele tiden. Vi risikerer å gå tom for alternative legemidler, slår Johnsen fast.


Omgangssyken herjer i Tromsø

Omgangssyken er over oss – igjen. Tromsøfolk spyr og har diaré. Nå minner kommuneoverlegen om at god håndhygiene er viktigere enn noen gang.

 

Undersøker bakterienes stoffølsomhet

iTromsø skrev sist helg om Jeanette Andersen og hennes team ved Marbio, som leter i havet etter nye kjemikalier som kan knerte motstandsdyktige bakterier. Johnsen angriper problemet fra en annen kant: Han og hans team, som består av toppforskere fra Uppsala, Rikshospitalet i København og Leiden i Nederland, håper å finne smartere måter å bruke de medisinene vi allerede har, slik at man forlenger levetiden deres og begrenser utviklingen av resistens.

I 1952 ble det oppdaget et nytt fenomen i bakterier: Nemlig at utviklingen av resistens mot ett legemiddel også virker inn på hvordan bakterier reagerer på en rekke andre stoffer. Dette har fått mest oppmerksomhet i kreftforskningen, men de siste to-tre årene har antibiotikaresistensfeltet også fattet interesse for fenomenet.

– Dette er meget interessant. Det vi nå vil se på, er rekkefølgen man administrerer ulike antibiotika på. Om man gjennom rotasjon mellom ulike effektive legemidler, kan selektere bort resistens under behandlingen – og på så måte bremse utviklingen av motstandsdyktighet, forklarer Johnsen.

Metoden er demonstrert godt på et konseptuelt plan i forskningslitteraturen, hvor en har brukt laboratoriestammer av bakterier som er tilpasset et menneskeskapt miljø og vist at det kan fungere.

– Man kjenner litt til hvilke mekanismer som opererer, men vi vet fremdeles altfor lite. Ingen har heller gått inn i store kliniske samlinger av bakteriestammer og testet det der. Og det er nettopp det vi vil gjøre.


Langt igjen til antibiotika-målet er nådd

Oslo (NTB): Antibiotikabruken har falt med over 10 prosent siden 2012, men målet om en reduksjon på 30 prosent i 2020 er fortsatt langt unna.

 

Har fått millionstøtte

Bakteppet for forskningsprosjektet Pål Johnsen leder og koordinerer, er en dyster fremtidsvisjon lansert av britiske forskere i 2014. Innen 2050 vil 10 millioner mennesker dø årlig som følge av infeksjoner som ikke lar seg kurere med antibiotika. Det er anslått at dette vil koste verdenssamfunnet 100 billioner dollar.

Tallene fra Storbritannia er bestridt, men man kommer ikke utenom at det i dag dør omtrent 30.000 mennesker i Europa, og like mange i USA, grunnet motstandsdyktige mikrober. Tallene fra Afrika og Asia er trolig enda høyere.

Til prosjektet har Johnsen og kollegene fått hele 1,8 millioner euro fra EUs Joint Programming Initiative on Antimicrobial Resistance (JPI-AMR). Samlet har prosjektet et totalbudsjett på omtrent 17 millioner kroner.

– Vi har som mål å komme med nye retningslinjer for bruk av antibiotika. I Norge er vi riktignok flinke med restriktiv bruk av antibiotika, sier Johnsen.