Denne helgen har filmen «Tungeskjærerne» kinopremière over hele landet. Filmen var åpningsfilm under årets Tromsø Internasjonale Filmfestival (TIFF), og har skapt masse positiv virak og engasjement rundt seg. Med rette.
Anslaget i filmen setter to streker under svaret, da filmens store stjerne Tobias sier at fisk ikke lukter dritt. «Fesk lukte pænga», sier han verdensvant og uforfalsket, i årets beste punchline.
Les også vår anmeldelse av filmen «Her er det bare å sette opp skolevisninger over landet»
Filmen i seg selv bærer i seg en søt historie, men det er ikke dens viktigste misjon, for det den først og fremst får frem er viktigheten av fiskeriene i nord, og hvordan man ved hjelp av uendelige lange tradisjoner besørger stadig rekruttering til ei bærekraftig næring vi skal leve av lenge etter det er slutt på både olje, oppdrett, kaffebarer, eiendomsmeglere og journalister.
Tungeskjærerne. Tungeskjæring. Man hører at det ikke handler om fisefine pingler. Da herværende avis lagde en «Fem på gata»-sak i forbindelse med TIFF, spurte vi tilfeldige folk hva de trodde filmen handlet om. Samtlige gjettet på grøsser/splatter/skrekkfilm, før en fornuftig ungdom blidt svarte «Torsketunga!». Han var, selvsagt, fra Vesterålen.
Les også kommentaren «Man kødder ikke lenger med fisken»
Jeg skar aldri tunger selv som barn, mest fordi jeg vokste opp på et tettsted inne i en fjord, og der fiskeriene ikke var så mye å henge på juletreet, men jeg er helt sikker på at jeg ville gjort det, om jeg hadde fått muligheten.
Jeg har alltid vært en uforbederlig sjarkromantiker, og jeg blir bare verre og verre med årene. Sløying, slog og blod har alltid tiltalt meg, så får det være opp til terapeuten min å tolke akkurat dét.
Les også kommentar om fiskerne «De virkelige heltene våre»
De som derimot har denne muligheten, primært i de fiskeritunge områdene av Lofoten, Vesterålen, Senja og langs Finnmark-kysten, griper den heldigvis med begge hender. Det at barn får denne muligheten bærer ved seg så mange aspekter som er både tøft og verdt å dvele ved.
For det første bløgger og bukspjærer det omkvedet om at ungdommen nå til dags bare spiller dataspill og glaner i mobilen sin. Det er selvsagt bare tull, selv om nye generasjoner alltid har en lei tendens til å tro at generasjonene etter dem alltid er slappere og mindre dugelige enn seg selv.
Les også skreireportasjen «Svømmende gullbarrer rett utenfor stua vår»
For det andre er denne uvanlig tidlige introduksjonen til arbeidslivet uvurderlig. Det at unger helt ned i førskolealderen lærer seg sammenhengen mellom fysisk arbeid og lønn er helt fantastisk. Noen av dem sparer pengene, andre spøler dem bort, noen gjør begge delene, sånn som vi voksne.
For det tredje er det av enorm verdi at unger kommer tidlig inn i – og blir kjent med – fiskeriene, lærer seg kodene og blir vant med luktene og miljøet. Med dette besørges rekrutteringen og gjør at kystsamfunnene ikke avfolkes, men holdes vitale og – bokstavelig talt – reproduktive. At vi har myndigheter som sier at folk flytter fra de samme områdene er ikke det samme som at det er sant.
Les også intervjuet med tungeskjæreren Tobias (11): - Jeg må kjøpe meg større båt.
Jeg håper at «Tungeskjærerne» blir sett over hele landet, for den har noe viktig å fortelle oss. At det er fisk som har bygget og fortsatt bygger denne nasjonen, og at det er noen småtasser der ute i havgapet som står og sveiper sylkvasse kniver med kirurgisk presisjon, attpåtil mens de klør seg under nesa med dem, og at nye generasjoner dermed er på god vei inn i bransjen med rak rygg og penger i blikket.
Og du har vel smakt torsketunger? Hvis ikke vet du hva du har å gjøre. God helg!