Mandag presenterte de sakkyndige, rettspsykiater Steinar Nilsen og rettspsykolog Knut Waterloo, sin rapport for retten i saken mot den 22 år gamle Tromsø-mannen som står tiltalt for overgrep mot 75 barn.

De to har fulgt 22-åringen siden han ble varetektsfengslet i 2016. Da rettssaken mot ham startet, var konklusjonen deres at mannen var lettere psykisk utviklingshemmet. Det går imidlertid tilbake på nå.

Konsentrert og velformulert

I rettspsykiatrien innebærer lettere psykisk utviklingshemming at man har en intelligenskvotient (IQ) på mellom 50–75.

Mannen hadde en IQ-score på 66 da testen ble utført sommeren 2016.

22-åringer ble i 2007 i tillegg diagnostisert med en blandet utviklingsforstyrrelse og ADHD. I forbindelse med utredningen den gang, ble IQ også testet, og man landet da på 70.

– Etter å ha fulgt han gjennom hovedforhandlingen, har vi måttet revurdere dette. Han har et formidabelt arbeidsminne, uttrykker seg koherent og velformulert, viser evne til å forstå det som blir sagt, samt at hans forståelse av straffeloven og det prosessuelle synes å være svært god. Han har også hele tiden vært oppmerksom og til stede, sa Steinar Nilsen da han presenterte rapporten.

Nilsen forklarte at testen som ble utført på sommeren ikke var brukbar, da en annen test viste at det var sannsynlig at mannen hadde – bevisst eller ubevisst – "faket" resultatene.

Erkjenner ikke å være pedofil

Hvorvidt retten vurderer det dit hen at mannen er psykisk utviklingshemmet, kan det få formildende konsekvenser for straffeutmålingen.

En annen ting retten de neste dagene må ta stilling til er hvorvidt det er gjentakelsesfare, og dermed grunnlag for å idømme 22-åringen forvaring.

Han har selv erkjent straffskyld for de aller fleste overgrepene, og det ble funnet store mengder barneporno på lagringsenhetene hans.

– Basert på de forhold han har erkjent, og hans egne uttalelser om seksuell legning, er han pedofil. Den diagnosen ville stått selv om det ikke ble funnet barneporno i saken, sa Nilsen.

Selv mener 22-åringen at han ikke er pedofil, da han ikke tenner på barn. Samtidig har han flere ganger uttrykt bekymring rundt egen legning og seksualitet.

Klarte ikke å styre seg

Da aktor Gøril Lund spurte om hvilke utsikter man har for bedring ved en slik diagnose, trakk Nilsen på smilebåndet.

– Det er enkelte miljøer, også i Norge, som mener legning kan kureres, men jeg har i min erfaring aldri sett noen kurative resultater av slik behandling, svarer han.

I retten har 22-åringen flere ganger fortalt at han visste at det han drev med var galt, men samtidig at han ikke klarte å styre seg.

Viktig med erkjennelse

Nilsen påpeker at beskyttende faktorer, som minsker gjentakelsesfaren, blant annet er støttende, stabile og korrigerende sosiale nettverk og edruelighet.

– Men viktigst er erkjennelsen av at man er pedofil og at man trenger hjelp til å kontrollere lystene. Ikke alle pedofile agerer ut fra egen legning, sier Nilsen.

Mannen har flere ganger vært lagt inn til behandling for cannabisavhengighet, og siste avrusningsprogram ble avbrutt fordi han ikke viste vilje til rehabilitering.

Mannen har i retten også forklart at hans støttende sosiale nettverk er svært lite.