Tilsvar til Jens Revold i iTromsø mandag 20. mars. Områdene Ramfjord og Breivikeidet har alltid vært et trafikalt knutepunkt for Tromsø og Nord-Troms. Funksjonene som reise- og trafikknute blir forsterket når Ullsfjordforbindelsen (UFB) nordover blir fergefri og Tindtunnelen forkorter avstanden med E8 til Tromsø med 15,5 km.
Området har allerede i dag større trafikk enn Vollan, Bardufoss, Setermoen og Bjerkvik. Utenom byene er dette det mest trafikkerte knutepunktet i Nord-Norge.
Her er ledige arealer som utgjør det dobbelte av hele Tromsøyas areal. Alt ligger nærmere E6, nærmere Nord-Troms og Finnmark, nærmere jernbanen i Narvik, nærmere Finland og Sverige enn resten av Tromsø. Dvs at all transport og distribusjon får bedre betingelser rundt Ramfjordmoen og i nær tilknytning. Litt av byen flyttes østover, uansett hva Revold tror.
En livskraftig by som Tromsø trenger å utvikle seg i flere retninger. Vi har byggebehov både på Kvaløya, fastlandet og Breivikeidet. Ensidig satsing på Revolds fortetting på Tromsøya blir en nedtur og tvangstrøye for næringsliv og befolkning.
Et eksempel er reiseliv, opplevelsesturer og nordlysturer. I byens mest ekspansive næringer er både Kvaløya og Breivikeidet helt nødvendige byggeområder. Hyttebygging, næringsutvikling og boligbygging er også like aktuelt i begge områdene.
Det er synd for Tromsø at Revold ikke har større visjoner enn ensidig sentral fortetting. Tindtunnelen åpner opp det dobbelte av hele Tromsøyas areal for nær bytilknytning innenfor kommunens grenser.
Firefelts E8 over flate Ramfjordmoen i to kilometers lengde gir næringslivet 4 kilometer med veifasade langs en Europavei. Kreative bedrifter vil selvsagt bruke dette til å finne seg tomter på Ramfjordmoen og i nærheten. De sikrer seg konkurransefortrinn.
Det er bare 1–2 kilometer derfra til attraktive sjøtomter. Steinmassene fra Tindtunnelen gjør ekstra nytte her. Nordover er det bare 20 kilometer til større sjødybde ved Ullsfjorden.
Vei-innkortingen på opptil 15,5 kilometer hver vei for over 5.000 biler i døgnet gjør Tindtunnelen til Nord-Norges mest lønnsomme veiprosjekt. Vi kaster penger ut vinduet for hver dag vi alle kjører 15 kilometer ekstra rundt Sandvikhøyden.
Miljømessig får vi den høyeste CO₂-reduksjonen i noe kjent prosjekt i hele Nord-Norge. Så hva venter vi på? Svaret er Tromsø kommunes planbehandling, hvor Tindtunnelens planforslag har ligget på vent siden 2008. Våre utredninger er oppdatert i 2012 og avventer fortsatt behandling.
Revold er som vanlig ikke helt sannferdig i sine beskrivelser. Han gjør kostnadssammenligning mellom firefelts tunnel og tofelts bru med trefelts vei i begge ender, pluss sjøfylling som kveler halve fjorden. Han hevder at reguleringsplan for vestre E8 kan brukes umiddelbart, mot bedre viten.
E8s neste oppdatering blir trefelts vei med midtdelere rundt Sandvikhøyden til Tromsdalen, eller firefelts Tindtunnel. Rundt Sandvikhøyden koster det 1-1,5 milliarder kroner mer enn å bygge Tindtunnelen. Veianlegget for E8 rundt Sandvikhøyden mellom Nordbotn og Tromsdalen kan bli et 15–20 års anleggsmareritt for E8-brukerne.
Revold hevder at østre E8 er fire kilometer for lang. Medregnet Tindtunnelen tjener vi 13 kilometer i forhold til vestre E8, og det er årsaken til at østsida er valgt.
En tredjedel av Tindtunnelens bygging er allerede finansiert. Det skjer ved at den nye E8-strekningen Ramfjordmoen–Nordbotn–Leirbakken–Laukslett i NTP blir erstattet av tunnelen som går direkte fra Ramfjordmoen gjennom Tinden til Tomasjord. Kjøreavstanden blir 10,5 kilometer istedenfor 26 kilometer.
Staten tjener inn ekstra 1,5 milliarder ved å bygge Tindtunnelen istedenfor å oppgradere E8 rundt Sandvikhøyden. Bompenger i tunnelen fører til at nye E8 kan bli gratis og bomfri, hvis politikerne vil. Så kan vi kjøre gratis rundt Sandvikhøyden når vi har lyst.