Vil endre skolekretser for å unngå nye brakkeskoler i Tromsø

Kommunen ønsker å endre ungdomsskolekretsene på Tromsøya for å unngå ytterligere bruk av brakkeskoler.

AVLASTNING: Grønnåsen skole vil fra neste år ha kapasitet til å ta imot over 80 nye elever. Foto: Ronald Johansen 

OFFISIELL ÅPNING: Allerede på den offisielle åpningen av Sommerlyst skole sto det klart at kapasiteten ved skolen var i ferd med å bli sprengt. Foto: Michael Jensen 

REKTOR: Maria Holst, enhetsleder ved Sommerlyst skole, vil ikke ha midlertidige løsninger for elevtilstrømmingen ved skolen. Foto: Eskil Wie 

nyheter

Det sier avdelingsdirektør for undervisning, Kari Henriksen, til iTromsø.

Onsdag førstkommende skal kommunestyret behandle fremtidens skolestruktur på Tromsøya.

– Vi har en utfordring når det kommer til Sommerlyst skole. Det er en sterkt tilstrømming dit av elever, sier Henriksen.

Loven setter grenser

I dag sier opplæringsloven at elever skal kunne gå på sin "nærskole" om de ønsker det. Det betyr for Sommerlysts del av antall elever som sogner til skolen allerede er faretruende nært kapasitetsgrensen.

– Vi har en kapasitet på cirka 540 elever. Vi vil være 530 elever neste år, sier Maria Holst, rektor ved skolen.

OFFISIELL ÅPNING: Allerede på den offisielle åpningen av Sommerlyst skole sto det klart at kapasiteten ved skolen var i ferd med å bli sprengt. Foto: Michael Jensen 

Ledig på naboskolene

Antall elever beregnes deretter å øke jevnt og trutt de nærmeste årene.

Samtidig så er det ledig kapasitet ved naboskolene Langnes og Grønnåsen – men de regnes ikke som "nærskoler", og her oppstår problemene.

Kommunen kan ikke bruke dem som "avlastningsskoler" om kapasiteten på Sommerlyst blir sprengt.

REKTOR: Maria Holst, enhetsleder ved Sommerlyst skole, vil ikke ha midlertidige løsninger for elevtilstrømmingen ved skolen. Foto: Eskil Wie 

– Det vil være både økonomisk best og mest rasjonelt å bruke den kapasiteten vi har, men det er ikke så enkelt, sier Kari Henriksen.

Spesielt Grønnåsen har ledig kapasitet – der vil antall elever neste år bli redusert med 80.

Vil ikke ha midlertidig skole

– Vi har hatt tre klasser fra Sommerlyst som har gått på Grønnåsen i forbindelse med nybyggingen av skolen. De går ut tiende klasse i neste år, sier Maria Holst.

I saksfremlegget til kommunestyret foreslås det at man skal se på eventuelle midlertidige løsninger for kapasitetsproblemene ved Sommerlyst.

Det er både Maria Holst og Kari Henriksen i utgangspunktet negative til.

– Kan man unngå eksempelvis brakkeskole er det det aller beste, sier Holst.

Vil ha permanente løsninger

– Om vi kan finne en permanent løsning for skolen er det selvfølgelig det aller beste, sier Henriksen.

Dog finnes det en utvei.

Den krever imidlertid en endring i de lokale forskriftene for fastsettelse av skolekretsgrenser.

– Om vi vedtar en slik forskrift vil kommunen kunne sette mer fleksible kretser for hvor elevene skal gå på skole, sier hun.

Geografi eller enkeltskoler

Hvordan nye skolekretser skal kunne settes sammen kan variere.

En løsning kan være at man definerer en skolekrets helt og holdent geografisk.

En annen ordning kan være at de forskjellige barneskolene blir opptaksområde for ungdomsskolene.

– Det finnes nok både fordeler og ulemper med begge deler, men å fordele "trykket" på flere skoler er å foretrekke, sier Maria Holst – som ikke vil at Sommerlyst skal bli en "kjempeskole" omgitt av mindre skoler.

Bussing ikke kun negativt

At elever kan få lengre til skolen enn de ville hatt i dag er ikke udelt negativt, sier hun videre.

– Vi har busset elever til Grønnåsen mens vi bygde nytt. De ønsket ikke å komme tilbake til Sommerlyst når skolen sto ferdig – de ønsket å fortsette å busse til Grønnåsen, sier Holst.

– Slik var det også da Tromstun ble bygget. Da ville elevene som hadde blitt busset til Tromsøya ikke tilbake til Tromstun da skolen var ferdig – de ønsket å bli der de var, sier Henriksen.