Ifølge Nils A. Ytreberg (1896-1987), og det kan synes som om det ikke er noen bedre til å uttale seg om kunstmiljøet i Tromsø i Macks tid, var kunstnerens oppdrag ved Verdensteatret en sentral begivenhet i byens utvikling.
– Sverre Mack [leverte] et høyst respektabelt arbeid, den første dekorative oppgaven byen bød en av sine kunstnere, skriver Ytreberg i sin byhistorie. På denne tiden var Ytreberg selv en sentral skikkelse i «nyetableringen» av Tromsø kunstforening.
Mack og hans kunstnerkompanjonger hadde ikke de beste forholdene i Tromsø på denne tiden. Til tross for at kunstforeninga ble stiftet allerede i 1877, gjorde den lite av seg før rundt nyetableringa den 13. juli 1924.
– Det var å ønske at man i Tromsø fikk se noget god kunst og slapp å ha så mange av disse godtkjøpsutstillingene, skrev Norman Bakkehaug (1904-1936), en av Macks unge kunstnerkollegaer.
«Godtkjøpsutstillingene» Bakkehaug viser til, var omreisende salgsutstillinger med «klassiske» gråtende barn, sigøynerpiker og elger i solnedganger.
Sverre Macks pappa, Theodor Mack, hadde ord på seg for å være kulturelt interessert og arrangerte byens første maskeball (1893) på vegne av Orkesterforeningen. Kanskje ikke rart at slike omgivelser yngler kunstnerspirer?
Turnhallen
Etter artium i 1906, gikk Mack videre til Statens Kunstakademi. Deretter tilbrakte han flere år utenlands, først i Paris og deretter i USA. Det var her han fikk sitt første offentlige utsmykningsoppdrag ved Norway House i Seattle. Han kom tilbake tidsnok til å få jobben ved Verdensteatret. Etter hvert laget han også dekorasjoner til Turnforeningens hall i Parkgata 19. Det er disse vi ser i dagens hovedbilde.
I tillegg dekorerte han også forsamlingslokalene til Tromsø Arbeiderforening i Grønnegata 87 og malte altertavla for byens Metodistkirke i Grønnegata 71. Den ble senere gitt til Perspektivet Museum.
Kunstnerkoloni
I 1922 etablerte han en liten kunstnerkoloni sammen med Bakkehaug og impresjonisten Hans Haakø (1897–1984), som nylig hadde vendt tilbake til Tromsø. Denne kunstnerkolonien var over hele området for å finne velegnede motiver og da sommeren var over presenterte kolonien kunstverker på en felles utstilling i Kaffistovas møtesal.
Etter sitt utenlandsopphold ble Mack boende lenge i Tromsø. Han og Bakkehaug fikk æren for å «skape nye og bedre vilkår for malerkunsten her nord».
– Han ble bypartienes og den solrike Tromsø-sommers maler, skriver Ytreberg i sin byhistorie.
Mack, med sin rene og figurative stil, ble nok allment akseptert av både de finkulturelle og de med en mer folkelig smak.
På itromso.no kan du se et bilde av et av Macks veggmaleri fra Norway House i Seattle.
