Hålogaland Teater setter opp «Hans og Grete»

Skal lokke barn til teateret med sukkerhorror

Skuespillerne i «Hans og Grete» må belage seg på et høyt sukkerinntak i løpet av spilleperioden på HT.
nyheter

Se bildeserie øverst i saken

Den verdenskjente barnefortellingen om Hans og Grete, som er basert på brødrene Grimms fortelling fra 1812, er klar for premiere på Hålogaland Teater 27. april.

Mandag fikk vi det første glimtet av Trude Øines og Jørn-Bjørn Fuller-Gees tolkning av søskenparet Hans og Grete.

– Heldigvis er det en veldig fysisk forestilling, så det går litt opp i opp med tanke på vekten og hvor mye godteri jeg må spise, sier Fuller-Gee.

Allergisk mot sukker

Derimot er det vanskelig for makkeren Øines, som har en del allergier å tenke på.

– Jeg har sukkerallergi. Hvete, melk og sukker spiser jeg ikke, så rekvisitøren her må jobbe litt ekstra for at jeg skal kunne spise ting, sier Øines.

– I en scene skal jeg putte i meg tre klubber. Jeg holdte på å knuse tennerne, sier Fuller-Gee.

Svensk musikaltolkning

Selv om «Hans og Grete» er over 200 år gammelt, er det ikke originalversjonen vi får servert på Hålogaland Teater. Her har regissør Ketil Høegh hentet manus fra en svensk adapsjon, som hadde premiere for ett år siden.

– Jeg har aldri sett en dramatisering av «Hans og Grete», som jeg syntes var kul – inntil jeg så denne, sier Ketil Høegh, som sammen med Ragnar Olsen har oversatt stykket til nordnorsk.

Med seks musikalnumre, originalmusikk og en modernisering av innholdet, skal «Hans og Grete» både skremme og sjarmere barn i alle aldre fra en teaterscene, som er utvidet mot publikum, for at man skal komme tettest mulig på forestillingen.

Ringen er sluttet

Samarbeidet med Ragnar Olsen startet allerede for første gang med forestillingen «Stein i lomma» i 2002. Siden da har det blitt mange samarbeid, men ingen barneforestillinger før nå.

– Det er ingen merkbar forskjell, men litt mindre bannskap. Man må bare passe på å ta ungene på like stort alvor som de voksne, sier Olsen.

– Det skal være horror, humor, varme og kjærlighet. En fin balanse, sier Høegh, som forteller at stykket har et budsjett i det øvre sjiktet på HT.