De første trinnene skulle styrkes – nå kutter skolen årsverk og slår sammen klasser

Grunnet den økonomiske situasjonen i kommunen, ser Tromsdalen skole ser seg nødt til å kutte nesten to årsverk, samt redusere antallet klasser i 2. trinn.

BEKLAGER: Rektor ved Tromsdalen skole, Geir Olsen, skulle gjerne fortsatt styrkingen av 1.-4.-trinn. I et brev til alle foresatte, beklager han at det ikke lar seg gjøre. Foto: Daniel Lilleeng 

nyheter

Arbeiderpartiet gikk til valg på tidlig innsats og styrking av de første trinnene på barneskolen. I mars i fjor ble det satt av midler til 40 nye lærerstillinger over en fireårsperiode. I januar i år ble det imidlertid klart at Tromsø-skolene må spare inn til sammen seks millioner kroner i løpet av budsjettåret. For Tromsdalen betyr det færre lærere og større klasser for de minste elevene.

– I 2016 besluttet vi å satse på mindre klasser for å styrke begynneropplæringen, i tråd med de politiske føringene. Vi hadde håpet å fortsette dette arbeidet, men slik den økonomiske situasjonen i kommunen er, kan vi ikke det, sier rektor Geir Olsen.

En klasse mindre

I alt ser det ut til at han er nødt til å kutte 0,5 årsverk vårhalvåret og 1,2 årsverk til høsten.

1. trinn på skolen består i dag av fem klasser på mellom 16–18 elever. Som følge av innsparingene, reduseres dette antallet til fire klasser. D-klassen oppløses og elevene fordeles på de andre klassene.

– Til høsten vil altså bare ha fire klasser i 2.-trinn. Vi prøver ulike gruppesammensetninger nå, men den endelige klassefordelingen vil ikke være klar før i midten av måneden, forklarer rektoren.

1. januar hadde skolen 36,7 årsverk og i alt 488 elever – 317 av disse fordelt på 1.–4. trinn.

– Vi har ikke mottatt endelig ressurstildeling for høsthalvåret. Det justeres i forhold til elevtall, og det ser ut til at vi blir 498 elever fra høsten av. Vi har heller ikke fått tildeling for spesialundervisning. Det betyr at vår tildeling fra høsten vil være noe annet enn fra januar. Våre forslag på reduksjon kan dermed endres ut fra dette, sier Olsen.

LES OGSÅ: Forteller fortsatt minimalt om krigen i Nord-Norge

Trist situasjon

FAU-leder ved skolen, Lene Evensen, forteller at det som skjer er trist.

– Men samtidig er det ikke første gang det skjer. To av barna mine har gått gjennom splitting av klasser tidligere, og det med positivt resultat: der ble det bedre klassemiljø, sier hun.

Skolen sendte 28. april et informasjonsskriv til de foresatte, hvor de ble gjort kjent med situasjonen og hvilke tiltak skolen iverksetter.

– Flere av de foresatte har kontaktet oss og uttrykt bekymring, mens andre har vært positive. Pluss og minus får man uansett, sier hun.

LES OGSÅ: Kommunale prestisjeprosjekter med gigantiske overskridelser

Ber om redegjørelse

Brage Larsen Sollund (Ap), nestleder i utdanningskomiteen, frontet tidlig styrkingen av de første trinnene på barneskolene. Han har nå bedt administrasjonen redegjøre for det som nå skjer på Tromsdalen skole.

– Jeg er av den oppfatning at den økonomiske situasjonen er krevende, men samarbeidspartiene har prioritert skole og særlig 1.-4.-trinn i våre budsjett, sier han.

Han stiller følgende spørsmål til administrasjonen:

1. Hva skyldes sammenslåingen av 2. klasse på Tromsdalen skole?

2. Hvorfor kommer Tromsdalen skole dårligere ut på ressurstildelingen i år til tross for politisk styrking av de minste trinnene både lokalt og nasjonalt?

3. Det argumenteres med at Tromsøskolene må spare inn over seks millioner i budsjettåret 2017. I administrasjonssjefens forslag til budsjett ble dette riktignok foreslått innsparingstiltak for seks millioner, deriblant reduksjon av lærertetthet. I kommunestyrets behandling ble dette derimot reversert og satsingen for å få 40 nye lærere ble opprettholdt. Hvorfor brukes kommunens økonomi og innsparingskrav for å gjennomføre kuttet?

Omfordeling, ikke kutt

Verken administrasjonssjef Britt Elin Steinveg eller utdanningsdirektør Kari Henriksen har svart på iTromsøs henvendelser.

I forbindelse med millioninnsparingen har imidlertid Henriksen tidligere uttalt at dette ikke dreier seg om kutt, men omfordelinger innenfor den økonomiske rammen som er politisk vedtatt.

– De seks millionene kommer fortsatt skolene til gode, men vi har forskjøvet seks millioner fra enkeltskolenes budsjetter til skolenes fellespott. Dette gjøres etter skolens størrelse og elevtall, sa hun.

Hun medga samtidig at dette betyr at skolene likevel mister retten til å disponere midlene selv.