– Vi ønsker at husholdningene kan bidra til at det kastes mindre mat, det tjener både familiene og miljøet på, sier daglig leder Svein Gunnar Karlstrøm ved Framtiden i våre henders (FIVH) tromsøkontor.
LES OGSÅ: Vil ha forbud mot kasting av mat (for abonnenter)
Penger å spare
I dag havner mye spiselig mat i de grønne avfallsposene til Remiks. På landsbasis utgjør svinnet av spiselig mat per innbygger 42 kilo i året. 61 prosent av matsvinnet kommer fra husholdningene.
Nå ønsker FIVH gjennom «Matvinn»-prosjektet å få ned matsvinnet hos tromsøværingene, etter å ha prøvd det ut i Sør-Norge. En Asker-familie som deltok fant ut at de kunne spare 12.000 kroner i året på omlegging av matvanene.
LES OGSÅ: Lager mat av søppel: – Vi er i starten av en grønn bevegelse (for abonnenter)
«Restekjærlighet»
Tromsø blir den første kommunen i Nord-Norge hvor dette prøves ut i løpet av en fire ukers periode.
– Vi ønsker fire-fem familier som vi kan følge tett, for å redusere matsvinnet på kjøkkenet. Vi ønsker et raskt prosjekt for å se raske resultater.
Hver husstand får utlevert vekt, merketusj og merkelapper i forbindelse med registrering av matsvinnet i løpet av fire uker. Deltakerne får også boka «Restekjærlighet», om hvordan restematen kan brukes opp.
– Med veiing og registrering av matvarene vil det være mulig å se om vanene har endret seg. Vi lager samlinger for deltakerne for å dele erfaringer og lære av hverandre. Vi oppretter ei Facebook-gruppe hvor erfaringene kan deles underveis, sier Rannveig Nilsen, prosjektleder for «Matvinn».
LES OGSÅ: Bransjen skeptisk til forbud mot matkasting
Etterlyser familier
Hun håper familier som ønsker å være med tar kontakt fra nå av og fram til 17. mai. Målet er å komme raskt i gang.
– Interesserte kan enten kontakte meg på e-post, rannveig@framtiden.no, eller gå inn på Facebook for å melde seg på. Familiene blir ambassadører for «Matvinn»-prosjektet og vi får fokusert på matsvinn. Vi samarbeider med Remiks og Matsentralen i Tromsø. Det er mange som jobber med matsvinn, og i dagligvarehandelen er det stort fokus på det, sier Rannveig Nilsen.