En instruktør og to elever ved UiTs flyskole drev 28. september i fjor landingstrening på Bardufoss lufthavn.

I forbindelse med treningen ville instruktøren demonstrere motorkutt etter avgang ved lav hastighet, og konsekvensen av uriktig bruk av høyderoret. Da holdt det på å gå galt.

Steilet nesten

Ved gjennomføring av øvelsen registrerte instruktøren at hastigheten sank ned mot 55–50 km/t og flyet begynte å steile. I en høyde på 40 fot ga han på motorkraft for å stoppe bevegelsen, men klarte ikke å unngå at flyet landet hardt på alle tre hjulene.

I en rapport fra Havarikommisjonen opplyses det at instruktøren fikk flyet i luften igjen og at en ny landingsrunde ble gjennomført. Under flygingen ble det imidlertid klart at siderorstrimmen ikke responderte, samt at nesehjulsstyringen ikke fungerte som den skulle. De ble avdekket skader på understellet, brannveggen og motordekselet.

For lav motorkraft og hastighet

Havarikommisjonen konkluderer med at lav motorkraft i kombinasjon med lav hastighet, høy angrepsvinkel og lav høyde førte til for lite luft over vingene på flyet. At flyet var relativt tungt lastet kan ha bidratt til å forverre situasjonen.

Universitetets flyskole har vurdert hendelsen og kommet fram til at risikoen for steiling er uakseptabelt høy dersom flygerne bruker en hastighet tilpasset brattest mulig stigning. Det er derfor besluttet at alle slike øvelser skal gjennomføres med hastighet som ikke underskrider hastighet for beste stigefart.

Ved hastighet for beste stigevinkel oppnår en størst høydegevinst per lengdeenhet i terrenget, mens man ved hastighet for beste stigefart oppnår størst mulig høydegevinst per tidsenhet.

Havarikommisjonen støtter de nye sikkerhetsrutinene.

– Ved beste stigefart vil flyhastigheten økes og angrepsvinkelen reduseres. Dermed oppnås det en bedre sikkerhetsmargin ved gjennomføring av øvelsen, skriver de i rapporten.