Sparer tusener på mindre matkasting

Familiene som deltok i Framtiden i våre henders prosjekt «Matvinn» reduserte matkastingen med flere kilo i uka. For hver familie betyr det flere tusen sparte kroner på årsbasis.

MATVINNERE: Prosjektleder Rannveig Nilsen i Framtiden i våre hender (i midten) med Stian Normann Anfinsen og Line Moldestad som deltok i Matvinn-prosjektet for å minimere matkastingen. I begge familiene gikk matsvinnet ned med flere kilo i uka. Foto: Anna-Maria Axiotou 

nyheter

Til sammen fire tromsøfamilier deltok i «Matvinn»-prosjektet som nylig ble avsluttet.

Oppskrifter på restemat

– Første uka registrerte hver familie hva de kastet som vanlig. Etter et informasjonsmøte hos Framtiden i våre hender (FIVH) fikk de tips og råd for mindre matkasting, merkeutstyr, registreringsskjema, matresteboks med teksten «Spis meg først», sier prosjektleder Rannveig Nilsen i FIVH.

I tillegg fikk hver familie kokeboka «Restekjærlighet», og dermed var det klart for «matvinn» i tre uker. Da skulle råd og tips tas i bruk i praksis samtidig som mengden kastet mat ble veid og registrert på skjema.

Familiekonkurranse

Ann-Tove Eriksen, ektefelle Stian Normann Anfinsen og de tre barna på fire, ni og 11 år klarte å redusere matsvinnet fra 3,6 kilo til 632 gram i uka.

– Det ble nesten konkurranse i familien om hvor lite vi klarte å kaste og hvor gode vi var til å bruke opp all maten. Ungene syntes det var veldig spennende å delta, sier Ann-Tove Eriksen.

Familien var på forhånd motivert for å redusere matkastingen. «Matvinn» ble påskuddet for å ta steget fullt ut.

– Vi syntes prosjektet ble en god anledning til systematisk å følge med på hvor mye vi kastet. Det er ikke vanskelig, men krever at man har et system på maten, og skaffer seg oversikt over det man har, sier Eriksen.

Ga mersmak

– Vi er blitt mer bevisste på at vi ikke kaster så mye mat, og det er ikke så mye som skal til, sier Line Moldestad.

Hun, ektefellen og de tre tenåringsbarna klarte å redusere den ukentlige mengden matsvinn fra i underkant av tre kilo til 740 gram i uka. Brødrester og annen restemat ble brukt i nye retter.

– Jeg har alltid likt å lage mat av rester. I familien snakket vi blant annet om hvor mange produksjonsnivå brødet har vært innom. Det fikk oss til å tenke over hva det er vi kaster. Samtidig ble vi bevisstgjort på hvor mye vi handler inn. Prosjektet var bevisstgjørende og det ga mersmak, sier Moldestad.

Familiene anslo også hvor mye maten de kastet i uka utgjorde i kroner og øre.

– For den ene familien gikk matkostnadene ned med anslagsvis 87 kroner i uka, fra 124 til 37 kroner, mens det for den andre var nedgangen 70 kroner, fra 143 til 73 kroner, sier Nilsen.

Familiens med størst nedgang ville dermed spart 4.524 kroner på årsbasis, mens beløpet for den neste utgjorde 3.640 kroner.

– Det er ikke verst. Det er penger de kunne brukt på andre ting til familien. Deltakerne hadde ei gruppe på Facebook hvor de blant annet delte bilder av maten de laget av rester. Familiene sier de har blitt mer bevisste på å redusere matkastingen og har tenkt å fortsette med de gode vanene, sier Nilsen.

Planlegger bedre

– Hvilke erfaringer trekker FIVH av «Matvinn»-prosjektet?

– Vi håper folk blir mer oppmerksomme på matsvinn, at det er penger å spare på ikke å kaste mat. Hvis man planlegger innkjøpene godt og bare kjøper det man trenger, blir det mindre matsvinn. Det er mulig å lage gode middager av restemat, og er man flink til å utnytte restematen, trenger man ikke kjøpe inn så mye nytt, sier Rannveig Nilsen.