Det er mange som mener mye om reguleringen i Vestregata. Det er forståelig. Bygget skal ligge midt i byen, det blir stort og vil vises godt – og det er ingen enkel sak å si verken ja eller nei til det. Da Arbeiderpartiet vurderte argumentene for og mot, kom vi til at fordelene ved å bygge overveier ulempene.
Byen trenger utvikling, vi trenger boliger og næringslokaler. Dette bygget har begge deler. Det er bra for sentrumsutviklingen. Fra januar til mars kom 500 mennesker til Tromsø og det kommer flere. De trenger en plass å bo. Hvis vi ikke ønsker å bygge i Tromsømarka eller ha stor byspredning, krever det fortetting. Det er en politisk villet utvikling at vi skal fortette i sentrum – det betyr at det skal bli flere boliger og flere folk innenfor dagens bygrenser. Dette reguleringsforslaget ligger ikke bare innenfor bygrensene, det ligger i sentrum. Det ønsker vi å fylle med folk og liv. Her ønsker vi å bygge by. Det betyr ikke at vi skal si ja til alt – eller at det kan bli høyhus overalt – men det er sterkt medvirkende til at vår gruppe ønsket å si ja til dette prosjektet.
Vi mener det forslaget som har kommet har høy kvalitet og høyt ambisjonsnivå. Det betyr også at man kan tåle mer høyde. Bygget er tatt gradvis inn fra begge sider, det reduserer inntrykket fra Vestregata og fra Kongeparken. Kravene til estetikk er strengere enn ordinært, og utbyggere må ta skjønnhetshensyn og levere et estetisk pent bygg. Både fordi vi har stilt krav om det i planbestemmelsene, men også fordi byen fortjener det.
Tomten det står på vil få et betydelig løft. Det omtales som et av «hullene» i Tromsø sentrum. Grepene som gjøres i Håkon den gamles gate vil kunne skape et nytt byrom.
Jeg har til gode å høre at noen er mot å bygge på denne tomten. Det flere tar til orde for, er å bygge lavere. Da må vi se på hvilken merverdi dette ville gi. Arkitektonisk blir det ikke bedre – snarere tvert imot.
I de faglige vurderingene av skygge, skriver kommunens administrasjon at sol- og skyggevirkningene er begrenset. «Planområdet ligger på østsiden av Kongeparken og det er et argument for å tillate høy bebyggelse her. Skyggevirkningen av høyhusbebyggelsen vil være begrenset. Det er tidlig på dagen og spesielt i perioder når sola står lavt på himmelen at sola i parken begrenses av prosjektet, og i øvrige deler av døgnet/året vil skyggevirkningen være liten», skriver de.
Med andre ord:
Parken skyggelegges i liten grad.
Bygget vil synes – det blir stort. Som nevnt er det særlig de øverste etasjene som får gjennomgå i debatten.
Også dette forholdet er drøftet i saksfremlegget: «En har vurdert en høydereduksjon, men kommet fram til at en reduksjon på et par etasjer vil ha liten effekt på de forhold som trekkes fram som negative ved planen. Sikten mellom Kongsbakken VGS og Domkirka vil for eksempel ikke bedres i særlig grad.»
Jeg har stor respekt for at noen vurderer disse forholdene annerledes, særlig naboer som mister utsikt. Det er en ærlig sak. Vi er derimot enig i de faglige vurderingene og mener de positive aspekter med prosjektet er mer tungtveiende enn de negative aspekter med prosjektet.
Når vi sier ja, mener vi også at det er rom til å stille strenge krav. Det gjør vi. Vi har derfor sagt at tekniske installasjoner skal inn i bygningskroppen. I realiteten betyr det en senking av bygget, og har betydning for det estetiske. Det er strengere enn det administrasjonen foreslo og ble enstemmig vedtatt av kommunestyret. Vi har også sagt at når utnyttelsesgraden er så høy og utomhusområdene er lagt i Kongeparken, så bør byen få mer igjen. Vi har derfor beholdt kravene til opparbeidelse av lekearealene i parken, samtidig som vi har satt krav til utbygger om at de skal legge varmekabler i trappen. Vi mener det er viktig å ha gode opparbeidede parker i sentrum fremfor små lekeplasser i hager.
Vi har vurdert det slik at det er viktigere med strenge krav til utforming og visuelle kvaliteter, fremfor etasjekutting. Det er nok av bygg som er presset sammen, som er lavere, men som ikke er særlig pene eller tar lite plass av den grunn. Fra gateplan vil det å kutte en etasje eller to, ha liten effekt. Og de fleste av oss befinner oss sjelden i fugleperspektiv. Livet mellom husene er det viktigste.
Kommentator Tone Angell Jensen i Nordlys har tolket at strengere krav til utbygger som en hestehandel. Det stemmer ikke. Attpåtil påstår hun at det er en hestehandel som har avgjort hva vi mener i saken om Vestregata. La det være klart; vi har ikke byttet varmekabler mot trapp. Hadde vi vært mot prosjektet ville ikke en trapp endret det.
Det å utøve planmyndighet i kraft av å være kommunestyrerepresentant, er ikke noe vi tar lett på, verken i Aps gruppe eller våre kolleger på tvers av parti. At noen er uenige i konklusjonene som er truffet, er ikke unikt (det er vel snarere normalen). Noen har i denne saken tatt til orde for å verne Tromsø sentrum fra Mack til Tromsøbrua. Det bør vi ikke gjøre. Vi vil bygge boliger i Tromsø. Vi vil ha flere folk med sentrum som sin hage. Vi vil bygge et grønnere Tromsø. Dette prosjektet bidrar til det.