I den ferske studien, som er publisert i The American Journal og Psychiatry, har til sammen 3495 personer med anoreksi og 10982 personer uten anoreksi deltatt i studien, deriblant nordmenn som er rekruttert fra Folkehelseinstituttets tvillingstudier.
– Å studere genene våre gjør at vi kan lage helt nye genetiske kart over sykdommer. Det gjør at vi kan se sammenhenger mellom sykdommer og lidelser vi tidligere ikke visste kunne ha noe med hverandre å gjøre. Ett eksempel er sammenhenger mellom tannhelse og hjerte- og karsykdommer, sier Ted Reichborn-Kjennerud, som leder Folkehelseinstituttets avdeling for psykiske lidelser til UiT.
Kan påvirke stoffskiftet
Genvarianten som nå er funnet, kobler spiseforstyrrelser med sykdommer som diabetes, leddgikt og andre autoimmune sykdommer. Koblingen viser at det kan være en felles sårbarhet for spiseforstyrrelser og sykdommer som involverer stoffskiftet.
Akkurat hva dette betyr, og hva som skjer når man utvikler en spiseforstyrrelse, må det forskes mer på.
– Det er psykologiske årsaker til anoreksi, som gjør at man for eksempel opplever vekten som feil. I tillegg kan det altså være metabolske mekanismer som gjør at man er disponert for å for eksempel reagere på slanking på en unormal måte, sier Reichborn-Kjennerud til KK.
Nye behandlingsmetoder
Jan Rosenvinge, professor i psykologi ved Det helsevitenskapelige fakultet ved UiT, sier at denne type kobling mellom genforstyrrelse og spiseforstyrrelser kan føre til nye behandlingsformer i framtiden.
Han mener vi nok aldri vil komme dit at det er nok å ta en DNA-test for å oppdage dem som har risiko for å utvikle spiseforstyrrelser, men kanskje kommer vi dit at man i møtet med pasienter vil spørre etter andre symptomer på spiseforstyrrelser, og dermed går færre «under radaren».
– Alt i dag vet vi mye om sammenhenger mellom angstlidelser og spiseforstyrrelser. Praktisk kan dette innebære at man faktisk bør undersøke og utrede om mennesker med angstlidelser også har en spiseforstyrrelse, sier Rosenvinge til UiT.