Som et sikkert innslag hvert år på denne tida, er avisene ute med det de kaller "multekrig". Journalister driver i gang denne kampen, og vinkler det dit hen at multeplukking er tillatt for alle.

I år og tidligere år er det Ishavkysten friluftsråd som er på banen. Ledere i rådet går selvfølgelig i front for friluftsfolket. Det gjør mye bra for dette klientellet, men ikke alt er gjennomtenkt her heller:

Grunneiere og fastboende ble aldri kontaktet. Folk kan nærmest campe i hagen, det settes opp Ti på topp-skilt på livsfarlige plasser på fylkesveien i 80-sone, og her parkeres det.

Stier til tindene er så slitte at de må fases ut som Ti på topp for at dette skal gro igjen. Folk vasser i åkrer som står i vekst, bare for å nevne noe.

Private grunneiere kan få lov å betale til fellesskapet i form av eiendomsskatt og lignende, men vi må ikke mukke.

Når så dette er sagt, har undertegnende en del å bemerke angående innlegg i iTromsø 29. juli.

Maja Sjöskog Kvalvik, vikarierende leder i friluftsrådet, mener følgende: "Så lenge multene ikke er inngjerdet eller plukkeforbud er tydelig skiltet, er det bare å plukke."

Til dette er det bare å si at stort sett alle eiendommene i Tromvik grenser til høye fjell. Det skulle tatt seg ut om det ble fysisk stengt overalt med gjerder i utmark for alminnelig ferdsel. Jeg tror helt sikkert at de fleste hadde klatret over.

Kvalvik sier videre at hun ikke kjenner til noen steder i kommunen som har slike skilt. Jeg kan fortelle Kvalvik at allerede på 70-tallet var det grunneiere som skiltet multene sine. Hva skjedde? Jo, rampen dro dem opp, skjøt dem sund, knuste dem og trødde dem i myra.

I dag står det forbudsskilt i innkjørselen til Tromvik og enda flere der folk ferdes. Det er jo litt vanskelig å skilte hver kvadratmeter. I tillegg annonseres det i den lokale avisa.

Som om ikke det var nok, så mener Kvalvik at skiltene må bære preg av økonomisk betydning. Kanskje hun har lest "Nordlys retter" av 27. juli 2013, hvor det brukes samme tekst. Nordlys skriver videre at "det riktige er at grunneiere har rett til å be besøkende om å forlate multemyra kun om det ettertrykkelig er annonsert med skilting eller annen kunngjøring."

Neste gang vi bestiller nye skilt hos Tromsprodukt, må vi kanskje be dem om å få med ligningsverdien på taksten.

Grunneiere som selger bær, oppgir verdien til beskatning, eller at oppgjør går direkte inn på bankkonto. Det går ikke an å oppgi inntekt av noe som en ikke har. I tre år har vi hatt et enormt lauvmakkangrep, og det vil gå mange år før skog og bær tar seg opp igjen. I mellomtiden prøver vi å finne litt til eget bruk.

Når det gjelder multeloven, så står den med makt. Den er bare flyttet fra straffeloven til friluftslovens paragraf 5. Dette vet alle, men når tungvektere, som den tidligere politisjefen, fylkesmenn, journalister, ledere fra her og der, manipulerer loven, så tror jo folk at det er fritt fram.

Det som er merkelig oppi alt dette, er at alle ber bærplukkere kontakte grunneiere først. Hvorfor?

Journalister fremstiller oss som krigshissere, men realiteten er ganske enkelt den at vi ivaretar bare vår egen eiendomsrett. Vi kommer aldri inn på hustomtene deres og tar oss til rette.

Når familier går på ulovlig bærplukking, så gjør de ikke bare noe som er galt, men de lærer også sine egne barn å være uredelige.

Avslutningsvis synes jeg det kunne vært greit om bærplukkere holdt seg til følgende:

1. Gjør som dere ble anbefalt av friluftsrådet: Kontakt grunneier.

2. Eller oppsøk statseiendom.

3. Eller kjøp de bærene dere skal ha i multekremen på julaften.