Tromsø Jazzfestival:

– Vi kan bli like stor som Moldejazz på sikt

Jazzfestivalen traff godt i år, og leverer særdeles gode besøks- og billettsalgstall.

Leverer: Tromsø Jazzfestival og festivalsjef Camilla Frantsen leverer knallsterke resultater etter årets festival. Nå begynner planleggingen av neste års festival. Foto: Rikke lange  Foto: Rikke Lange

Overtok ansvaret i fjor: Ida Karoline Nordgård og Camilla Frantsen overtok ansvaret for festivalen i vinter. Foto: Helge Matland  Foto: Helge Matland

Tromsø Jazzfestival:
  • Ble arrangert for første gang i august 2016.
  • Er videreføringen av «Barentsjazz–Tromsø Internasjonale Jazzfestival», som etter 9 år besluttet seg for å endre konsept etter endt festival i 2015. Da skiftet festivalen navn og gikk over til å arrangere festivalen på sensommeren.
  • Morten Steene er styreleder, mens Arne Wilhelm Theodorsen, Ola Asdahl Rokkones, Terje Rafaelsen, Michael David Weiland og Silje Bræck Tøllefsen er de øvrige styremedlemmene.
  • Leverer i år en publikumsøkning på 30 prosent og en 150 prosent økning på billettsalget fra 2016.
  • Headlinere i 2017 inkluderte Jan Garbarek, Shining og Bugge Wesseltoft.
nyheter

2.500 besøkende og en 150 prosent økning på billettinntektene. Det er fasit etter årets festival, som er på sitt andre år etter relanseringen fra Barentsjazz.

– Vi kan jo tenke at vi på sikt kan bli like store som Moldejazz. Spørsmålet er hvor mange år det vil ta og om interessen for festivalen vår fortsetter å vokse på samme nivå som vi ser nå. Tromsø er en mye større by enn Molde og vi avholder festivalen vår midt i turistsesongen, og ser at turistene er interesserte i det vi har å tilby, sier festivalsjef Camilla Frantsen.

Regnskapet er så langt ikke gjort opp, men Frantsen sier det ser lovende ut og kan garantere at det blir festival igjen i samme tidsrom neste år.

– Ikke vanskelig å finne kvinner å booke

Som en av få festivaler i Norge, har Tromsø Jazzfestival en kvinnelig lederduo med Frantsen som festivalsjef og Ida Karoline Nordgård som programsjef, etter at de overtok lederansvaret i etterkant av fjorårets festival. I sommer, som alle andre somre, har debatten om andelen kvinnelige artister på de norske festivalprogrammene rast. I 2014 utgjorde kvinneandelen på festivalprogrammene her i Norge 23 prosent, mens det i 2015 vokste til 33 prosent. Jazzfestivalen kunne i år skilte med at i overkant av 53 prosent av bandene på programmet hadde en betydelig kvinneandel.

– Vi tenker alltid på kvalitet og selve musikken fremfor kjønn, men kjønnsbalansen er noe vi har hatt i bakhodet underveis. Det er viktig. Jeg ser ingen grunn til at man ikke skal booke flere kvinnelige artister til festivaler. Det er ikke akkurat som om vi har måtte lete oss i hjel for å finne dyktige kvinner som vil stå på programmet vårt, sier Frantsen.

Norges høfligste publikum

I motsetning til mange festivaler, selger jazzfestivalen enkeltbilletter til arrangementene deres. Det kan være én av grunnene til at de kan skryte av å ha landets høfligste festivalpublikum.

– Artistene våre er minst like fornøyd med publikum som vi er. Vårt publikum lytter virkelig til musikken, står vendt mot scenen og prater ikke underveis. Vi opplever det som at vårt publikum er genuint interessert i det som skjer på scenen og ikke er med på festivalen bare for festens skyld, sier Frantsen.

– Rom til å vokse

Festivalen har høstet mye skryt for den sjangermessige bredden i årets program, og med gratis tilbud for både barn og ungdom under 18 år, er det åpenbart at de har truffet en nerve.

– Vi solgte ikke ut noen av konsertene i år, men det har vært nært på noen arrangementer. Det tolker vi som om vi har truffet godt og nådd ut ganske bredt, og at vi sannsynligvis ligger på det nivået vi bør ligge på per nå. Vi har rom til å fortsette å vokse her vi er nå, og akkurat dét satser vi på å gjøre, sier Frantsen.