I dommen mot sortlandskvinnen i 20-årene, som påtalemyndigheten mener forårsaket dødsulykken hvor Heika omkom og hennes samboer og en tredje sjåfør pådro seg langvarige skader, var et sentralt tema erstatningsspørsmålet. En betingelse for erstatningsdom i slike saker, er at det foreligger grov uaktsomhet. Det mente flertallet i tingretten – de to meddommerne – at det ikke gjorde. Dette aksepterte de etterlatte.
– Jeg konfererte med mine klienter etter at dommen i tingretten forelå, og de tok dommen til etterretning, men hadde ikke noe selvstendig ønske om å bringe saken videre, forteller advokat Erik Ringberg, som er bistandsadvokat for Heikas samboer og deres barn.
LES OGSÅ: Transportlærling ble frifunnet for uaktsomt drap – nå vurderer politiet å fremme nye bevis
Ikke krav på erstatning
For at retten skal kunne idømme erstatning, forutsettes det av skadeerstatningsloven at skadevolder har opptrådt forsettlig eller grovt uaktsomt. De forutsettes også at det foreligger årsakssammenheng mellom kjøringen og skadene.
I tingretten kom flertallet – de to meddommerne – fram til at kjøringen var uaktsom, men ikke grovt uaktsom.
Dissens fra fagdommer
Dommer Elisabeth Lund mente imidlertid dette var feil. Hun pekte særlig på skadepotensialet som ble aktualisert da den tiltalte som uerfaren sjåfør ikke klarte å tilpasse kjøringen etter forholdene.
Selv om kvinnen ble frifunnet for uaktsomt drap og grov legemsbeskadigelse, da det ikke er klar sammenheng mellom kvinnens fart og ulykken, mener Lund likevel koblingen er sterk nok til å idømme erstatning.
«Beviskravet i denne sammenhengen er i motsetning til spørsmål om straff, klar sannsynlighetsovervekt, dvs. et noe lavere beviskrav enn hva straffekravet angår,» påpeker hun.
Ville ta hensyn
– Den dommen som er avsagt i tingretten, hvor det er dissens på noen punkter, mener førstestatsadvokaten er uriktig. Og det er jeg enig i. Men jeg har diskutert dommen med mine klienter i etterkant, og da kom vi fram til at vi ville ta hensyn til alle parter. Dette er en dypt tragisk sak, sier Ringberg.
Han opplyser at hans klienter er forberedt på ankesaken.
– Det er alltid ei påkjenning å ikke bli ferdig med ting, men de har hele tiden vært bevisst på at det kan skje. Sånn er rettssystemet, og det må man forholde seg til, sier bistandsadvokaten.