Sist ute var redaktøren i iTromsø der ord som maktmisbruk, myndighetsmisbruk og pris på tomta ved et salg igjen var i fokus. Disse begrepene var det Totalrenovering som lanserte først. I alt dette, som jeg vil komme tilbake til senere, er det viktigste helt glemt: Nemlig at målet til kommunen, og de sittende politikerne, er å bevare et unikt område langs fjæra på Tromsøya for Tromsø sin befolkning. Et meget godt mål, med andre ord. Et mål som gjør meg, de nesten 600 andre medlemmene på Facebook sida «Bevar Robukta» og alle andre som ferdes i området daglig, vennlig innstilt overfor dagens sittende politikere. Fordi det er et mål som kommer veldig mange veldig mye til gode. Hvor mange? Telleapparatet til Tromsø kommune langs stien teller nå 372 turer per dag, 10.416 turer i måneden og cirka 124.992 turer i året. Veldig helsebringende for Tromsø sin befolkning, mentalt og fysisk, altså. Det har alltid vært en sti rundt Sydspissen, tidligere en god norsk fjellsti, men bruken av denne eksploderte etter at Henrik Romsaas og Tromsø kommune anla en bred og svært fremkommelig «sti» for ALLE grupper i befolkningen, fra helsefreaks til rullestolbrukere.

Åpningen av stien (2014) sammenfalt med en enorm, sett med Tromsø-øyne, befolkningsvekst i bydelen, økende trafikk og utfordringer og behov dette medfører. Et behov er lufteturer og hvor er det folk går mest tur? Jo, i nærområdet. Så la oss i hvert fall være enige om én ting i denne saken: Lykkes Tromsø kommune og dagens politikere med å omregulere tomta til friområde, så vil det være veldig bra for veldig mange i Tromsø. Faktisk tror jeg at akkurat det vil stå plantet som en av de virkelig gode og kloke avgjørelser gjort av politikere i Tromsø for all fremtid.

Så til næringslivet og jussen i dette. Når det gjelder juss er jeg litt på gyngende grunn, her kan sikkert Ragni Løkholm Ramberg hjelpe Totalrenovering litt. Er det ikke slik at når en utbygger kjøper en tomt som er regulert til noe annet enn det de ønsker å bruke den til (da tenker jeg boliger) så tar de en sjanse? Er det ikke slik at når de vet (som de MÅ ha gjort) at tidligere eier av tomta, som også prøvde å utvikle den (blant annet til rorbuer og hus for seg selv) fikk avslag fra ulike kommunestyrer, så tar de en kalkulert risiko? Er det slik at tomta, som jo er regulert til næring, i løpet av noen år tredobler sin verdi? Er ikke verdien på en tomt det markedet til enhver tid er villig til å betale? I 2012 var Totalrenovering villig til å betale 10 millioner for tomta. Jeg regner med at Totalrenovering lar kommunen få innhente takster på tomta, siden de er innstilt på å komme til enighet? Hvis det ikke faller inn under en pris som Totalrenovering kan godta, så regner jeg også med at de tar med seg sin velvilje og blir med kommunen til Skjønnsretten, som setter en upartisk nøytral pris.

Den prisen befolkningen setter på området vil verken Totalrenovering, Skjønnsretten eller Donald Trump, for den saks skyld, noen gang komme i nærheten av å sette, heldigvis.

Erlend Svardal Bøe (H), ser ingen motsetning mellom opplevelsen av området og bygging av hotell, for stien kan man jo fortsatt gå på. Han var til og med avbildet i avisa i Robukta. Det ville være artig å vite om han gikk en tur langs stien mens han var der. Hvis han da tenkte; «Nei, et hotell her vil overhodet ikke forringe verdien av turopplevelsen eller roen og freden man her kan oppleve langs fjæra midt i en by», så vil i hvert fall jeg sette spørsmålstegn ved hans dømmekraft.

Fritt for trafikkstøy blir det i hvert fall ikke lenger, bare leveranser av vasket sengetøy til hotellet vil sørge for det. Hvilken vei de skal kjøre på er visst heller ikke helt avklart, for det kan vel ikke seriøst vurderes at den skal munne ut i 90 graders krysset ved overgangen Strandveien/Kvaløyveien?