For Rødt vil kommende stortingsperiode bli sterkt prega av kampen om hvordan fellesskapets ressurser skal forvaltes og utnyttes. Det gjelder både naturressursene og de menneskeskapte ressursene i velferdsstaten.

Rødt mener at fellesskapets ressurser skal brukes til fellesskapets beste.

Fiskeressursene er ifølge Havressursloven klart definert som å tilhøre det norske folket i fellesskap. Likevel pågår en av de aller viktigste politiske kampene om dette skal gjelde i praksis. Har regjeringa/Stortinget rett til å gi privatpersoner eller selskap eierskap til fisken i havet? Fiskeriminister Sandberg og Solberg-regjeringa tapte foreløpig kampen på forsommeren da de forsøkte å gi Møgsterfamilien, som eier Lerøy Seafood Group plikttrålkvotene de hadde tilegnet seg gjennom kjøpet av Havfisk as fra Røkke (Aker Invest as). Nergård-konsernet skulle få samme mulighet, sjøl om kvotene her var mindre omfattende.

Allerede høsten 2017 vil neste store slag stå, når Eidessenutvalgets utredning skal behandles i Stortinget. Den saka gjelder hele kvotesystemet i fiskeriene.

Kommunene står for utførelsen av de viktigste oppgavene i velferdsstaten – fra vogge til grav. Oppgavene som skal utføres er i all hovedsak finansiert gjennom det nasjonale skattesystemet der Stortinget står for en fordeling til kommunene ut fra politiske beslutninger. Blir denne potten mindre blir det sjølsagt mindre til fordeling til fellesskapets beste.

De som blir skadelidende er de som har mest behov for at fellesskapet stiller opp. De rike og velstående vil sjølsagt klare seg, men de nyter også godt av det offentlige helsevesenet, de offentlige vegene og skole/universitetssystemet. Siv Jensens og Erna Solbergs skattelettelser er usosiale rikinggaver.

De offentlige finansieringssystemene, enten det er skatt, avgifter eller egenandeler er basert på at minst mulig skal gå til administrasjon. Rødt er kritisk til et stadig økende offentlig byråkrati. Men for oss er det særlig viktig at systemet er basert på at det ikke skal være forretningsmessig drift som skal gi avkastning og profitt til private investorer. Flere hundre milliarder kroner forvaltes årlig på denne måten.

Gjennom mange år har det vært sterk politisk kamp om disse milliardene. De klassisk borgerlige partiene har i svært mange år lagt til rette for private investorer i velferdsstaten, men det har også Ap og tidvis SV gjort. Den internasjonale økonomiske krisa der jakten på profitable investeringsprosjekt er intens og har gjort at presset for å gjøre offentlig virksomhet om til forretningsvirksomhet er sterkt økende, også i Norge.

Men motstanden mot denne utviklinga er også sterkt voksende. Dette har gjort at frontene er blitt flytta. Den økende motstanden i fagbevegelsen og interesseorganisasjoner har gjort at Ap og SV markerer seg sterke mot privatisering av velferdsstaten.

Parola «Profittfri velferd», som Rødt lanserte, har nå fått langt breiere oppslutning, mens NHO liker dårlig at vi snakker om velferdsprofitørene. Rødt mener at man ikke skal tjene penger på velferd. Hvorfor skal det være ok drive barnehager og eldreomsorg for profitt, når alle er enige om at det ikke skal være tillatt for grunnskolen?

Men er det noen sammenheng mellom barnehager og fisk? Jo, vi ser nemlig samme tendenser I barnehagesektoren som i fiskeriene.

Når eierne av barnehagekonsernet Læringsverkstedet as kunne ta ut en fortjeneste på 150 millioner kroner på salg av 12 barnehager, var det på samme grunnlag som gamle fiskebåter med kvote selges; Det er kvota, ikke båten som har verdi. For barnehagene er det den evigvarende driftsavtalen med kommunen som i hovedsak avgjør verdien av barnehagene ved salg. Bygningsmassens verdi har sjølsagt også betydning, men den er underordna.

Rødt vil kreve endring I barnehageloven slik at kommunen har forkjøpsrett dersom en privat barnehageeier ønsker å selge, og at det er teknisk takst på bygningsmassen som skal legges til grunn for prisen. For fellesskap fungerer.