Aldri før har det blitt bygget og planlagt så mange veistrekninger som det gjøres nå.

Det skjer også raskere enn noen gang, mer kostnadseffektivt. Samtidig har vi kuttet i bompengebruken, til glede for alle bilister.

Nå står E8 Sørbotn – Laukslett (Ramfjord) for tur, og det er på tide etter 30 år med kamp og omkamp. Med Frp i regjering har vi sørget for at strekningen ligger inne og blir finansiert i Nasjonal Transportplan.

Prosjektet omfatter bygging av ny tofelts vei med midtrekkverk og forbikjøringsfelt i ny trasé på østsiden av Ramfjorden. Den vil koste 2,2 milliarder kroner, hvor staten minimum tar to tredjedeler av regningen – aller helst alt.

I tillegg bygges det en ny E8-adkomst ved Tromsø havn i Breivika, som vil være svært viktig.

Som statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet arbeidet jeg mye med å få fram E8 i Ramfjord, men det var ikke bare enkelt.

Motkreftene var mange og det ble reist en rekke innsigelser fra Sametinget, Riksantikvaren og Fylkesmannen i Troms. Selv Statens vegvesen var imot veien de selv skulle bygge.

For problemene var mange: fangstgroper, kjøttgjemmer, rester etter over 100 år gamle hus og fjøs, uvanlig lang kildemyr og et geologisk interessant område.

Det er ikke lett å planlegge i Norge.

Dette er landet hvor sjelden sopp og mose kan stoppe en vei. Men heldigvis ikke denne gangen.

23. juli 2015 godkjente departementet Tromsøs kommunedelplan for Ramfjord, og med det ble innsigelsene avvist.

Nå ligger endelig den ferdige reguleringsplanen for E8 på bordet, alt som mangler er et vedtak før spaden kan settes i jorda. Trodde vi.

Men den gang ei. Nok en gang er det noen som prøver seg med omkamp i siste sving. En «stolt» tradisjon må holdes i hevd.

Tidligere i sommer ble det kjent at Sametinget har reist innsigelse til reguleringsplanen.

De mener det vil skje et større inngrep i fangstgropanlegget enn tidligere varslet, noe som etter sigende vil rasere et samisk kulturminne (for de av dere som ikke vet hva en fangstgrop er, så er det en fordypning i landskapet som ble brukt til å fange dyr, en gang for svært lenge siden).

Så kom reindriftsnæringen på banen med krav om konsekvensutredning.

Som reinbeitedistriktet lyrisk påpeker: «Den planlagte traseen vil skape barriereeffekter for flytteveier som reinen benytter i Ramfjord/Breivikeidet området. [ ...] Dessuten vil reinens naturlige trekk forringes og umuliggjøres, som en konsekvens av planene.» Videre kan vi lese at midtrekkverk ser ut til å være er et stort problem for rein.

Jeg vil ikke mene så mye om fangstgroper eller flytteveier for rein.

Det er helt sikkert veldig viktig for dem som er opptatt av slikt. Det jeg derimot har mening om er veibygging.

Da fremstår det ubegripelig hvordan smale interesser skal kunne gå foran hele Tromsøs behov for å oppgradere byens hovedinnfartsvei, særlig når vi vet at det i ytterste konsekvens handler om å spare liv.

Menneskeliv er viktigere enn reintrekk og interessante hull i bakken.

Nå har vi har pint oss igjennom nok motstand, innsigelser og omkamper. Tre tiår er en langtekkelig prosess. Og når vi først er kommet dit hvor alt er klart, er det likevel noen som ikke vil innse at slaget er tapt.

Derfor: nok er nok. Innsigelsene ble behandlet i 2015, og avvist.

Disse nye forsøkene på omkamper må legges død. Dersom ikke Statens vegvesen eller Fylkesmannen i Troms helt tar poenget, da skal vi i Frp hjelpe til. Det er til slutt regjeringen som tar den endelige avgjørelsen, og med Frp i regjering blir innsigelsene avvist.

Vi vil bygge veien, selv om særinteressene stritter imot.

FrP har alltid vært den viktigste garantisten for veibygging i Norge, og det skal vi fortsette med de neste fire årene i regjering. Takket være Frp skal vi bygge E8 Sørbotn–Laukslett.

Da skal det også lukte asfalt i Ramfjord.