Valganalyse: – Arbeiderpartiets elendige valg overskygger alt

Alt gikk galt for Arbeiderpartiet, ifølge valgforsker Tord Willumsen.

ANALYSE: Valgforsker Tord Willumsen ved Østfoldforskning ser nærmere på valgkampen, valget og tiden fremover. Foto: Tom Benjaminsen 

nyheter

Til tross for at venstresiden står sterkt i Troms etter valget, med i alt fire av seks mandater – hvorav to av direktemandatene gikk til Arbeiderpartiet – er det lite å juble for på Aps partikontor.

– Deres elendige valg overskygger alt. De er nede på 24,1 prosent i Troms, kun en fjerdedel av stemmene. Det er ikke langt ned til Høyres 20,6 prosent, sier Tord Willumsen, valgforsker ved Østfoldforskning.

I tillegg var SVs Torgeir Knag Fylkesnes i ferd med å stikke av direktemandatet til Martin Henriksen, Aps andrekandidat. Kun 1.100 stemmer manglet.

– Hvis det hadde skjedd, ville ikke Ap fått utjevningsmandatet. Det ville gått til andre, uvisse parter, så her var det små marginer for partiet, sier valgforskeren.

Gjorde det godt på distriktsopprør

I motsetning til Ap, gjorde Sp og SV det svært sterkt, med henholdsvis 15 og 10,1 prosent oppslutning.

– Mye av det skyldes distriktsopprør. For Sps del gjelder det særlig forsvarssaken i Troms og Nord-Norge for øvrig, men også sentraliseringsspørsmål har vært viktige. Med unntak av EU-valget, som var veldig spesielt, har Sp aldri stått så sterkt i Nord-Norge som nå. Før var det bygdeområdene på Østlandet som var kjernen til partiet, forklarer Willumsen, og fortsetter:

– Deres store fortelling – at de er distriktenes forsvarer – har fungert.

At SV har gjort det godt i Troms, mener Willumsen i all hovedsak skyldes fiskeripolitikken deres.

– Og der er det Torgeir Knag Fylkesnes, deres førstekandidat i Troms, som egenhendig har makta. Å ta føring i fiskeripolitikken nasjonalt er en prestasjon, og særlig siden de ikke er i posisjon. Her har de nok vunnet flere stemmer fra Ap.

Kannibalisme på venstresiden

Under valgkampen gikk Arne Luther, mangeårig fiskeriforvalter og Ap-nestor, ut og sa at han vurderte å stemme på Fylkesnes.

– Og det var nok ikke bare toppene som vurderte det. Mange fulgte nok etter, sier valgforskeren.

– Kan man snu på problemstillingen og si at den borgerlige regjeringens sentraliseringsreformer har ført til økt støtte blant Sp og SV?

– Nei, for de stjeler ikke velgere fra Høyre og Frp, men fra Arbeiderpartiet. Det er en viss form for kannibalisme på venstresiden, og det er Ap som straffes, svarer Willumsen, og fortsetter:

– Det er også viktig å påpeke at det ikke er alle som er mot reformene. Mange vil ha dem, og de borgerlige partiene har fått fornyet tillit til å gjennomføre dem. Nå skal det mye til for at kommunereformen og tvangssammenslåinger reverseres.

Mye av årsaken til Aps dårlige valg, skyldes ifølge Willumsen at narrativet de har presentert for velgerne hviler på falske premisser.

– De skulle flyte på at det går galt med borgerlig flertall, men så gikk det ikke galt. Pilene peker heller oppover. De skulle redde folket fra vanstyret, men hva gjør de når det ikke er noe vanstyre? Dette oppdaget partiet for sent. De klarte ikke fortelle en annen historie, legger han til.

Valgte bort Nord-Norge

Ap klarte heller ikke å fange opp de strømningene Sp og SV fløt på under valgkampen i landsdelen.

– Det er store regionale konfliktområder, både hva gjelder forsvar og fiskeripolitikk. Ap valgte for eksempel å støtte Møre og trålerflåten i stedet for kystfiskerne i Nord-Norge. Ap kunne fått fram en Fylkesnes hvis landsmøtet hadde gått med på politikken fylkeslagene i nord foreslo, men det gjorde de ikke. De stemte også for flytting av Bell-helikoptrene fra Bardufoss til Rygge. Da blir det lite troverdig at de – i siste uke av valgkampen – går ut og sier at de vil reversere vedtak de selv har stemt for på Stortinget. Så dum er ikke velgerne, sier Willumsen.

Han medgir imidlertid at lokaliseringssaker og regionale spørsmål er vanskelig for et parti som skal drive valgkamp i alle landets fylker.

– Regionalt vil de alltid straffes for enkelte av valgene de gjør.

Tilbake til normaltilstanden

Etter alle solemerker, ligger det nå an til at Norge igjen får en mindretallsregjering.

– Venstre og KrF har gjort det klart at de ikke ønsker å fornye samarbeidsavtalen med Høyre og Frp. De ønsker ikke å stå til ansvar for regjeringens politikk, fordi de da blir straffet. Regjeringsslitasjen var det de som tok, ikke Høyre og Frp, og det gjør de ikke igjen. Hybridformen mellom en flertallsregjering og en mindretallsregjering vi har hatt de siste fire årene er et helt særegent fenomen. Nå vil vi nok få en tydelig mindretallsregjering, hvor det blir opp til Solberg å skaffe flertall fra sak til sak. Hun må nok sluke noen kameler, så er spørsmålet hvor mange man kan sluke og fremdeles bli sittende, sier Willumsen, og viser til Bondevik som spesialist på området.

Katastrofevalg for KrF

Både Venstre og KrF har uttalt at de ønsker å gå inn i regjering med Høyre uten Frp.

– Vi får se om det lar seg gjøre i løpet av perioden. De vil gjeninnsette Erna med nytt mannskap, men om de lykkes med det er en annen sak. Trolig blir det en mindretallsregjering med en litt annen farge. Uansett blir det tilbake til spillet med mindretallsregjeringer vi var vant med før Stoltenbergs åtteårsperiode.

Ifølge valgforskeren ser Venstre og KrF seg nå tjent med å styrke sentrum og myke opp blokkene.

– Det gjelder i særlig grad å distansere seg fra Frp. For KrF har valget vært en katastrofe, mye takket være Frps skarpe retorikk. De har gått på et valgnederlag av de virkelig store, og det har de gjort i en situasjon hvor de har gode resultater å vise til, samt et samlet parti – ikke som da Høybråten ledet dem. De fikk attpåtil en gavepakke i starten av valgkampen, hvor alt fokuset var på norske verdier, og verdier er hjemmebane for KrF. De fikk masse oppmerksomhet, men klarte ikke å omsette det i oppslutning.

– Venstre på sin side kan feire. De gikk inn i valgkampen med svært dårlige meningsmålinger, og klarte likevel å komme seg over sperregrensen.