Et stikkord her er Buchardt-saken, som på grunn av politisk trollskap fra alle sider, kan vise seg å bli uheldig for byen.
Likevel tror jeg Tromsøs største problem (eller skal vi si symptom?) er å finne på det lavere nivået. Det har noe med selvrespekt – og hersketeknikker - å gjøre.
Hvor ofte får vi ikke høre det: Tromsø karrer til seg alt, Tromsø har stormannsgalskap. Tromsø er stormåsen i Nord-Norge.
Min oppfatning – med delvis oppvekst i Oslo – er at det forholder seg stikk motsatt. Sammenlignet med landsdelstyngdepunkter som Trondheim, Bergen og Kristiansand har Tromsø vært altfor beskjeden. Jeg skulle ønsket meg mer stormannsgalskap og stormåsementalitet, ja - litt større ambisjoner på Tromsøs vegne. Det ville utvilsomt gavnet en marginal landsdel som vår i det lange løp. Å smøre ressursene og virkemidlene like tynt ut over hele landsdelen er og blir en dårlig idé.
For eksempel kunne vi vært flinkere til å poengtere at Nord-Norge, ved siden av å være vår største landsdel i areal, samtidig er den tredje største i folketall – etter Østlandet og Vestlandet. Den er ikke så folketom som mange sørpå (og mange nordpå) vil ha det til.
Derfor er det så trist med det evinnelige Tromsø-hatet, sett i sammenheng med de selvutslettende holdninger man finner hos både tidligere ordførere og byrådsledere i vår egen by. Noen ganger blir politisk korrekthet direkte kvalmende. Det er flott at man har hatt et samarbeid mellom de største kommunene i Nord-Norge – men man skal da vel for pokker ikke «heie på» krefter som innerst inne ønsker Tromsø nord og ned! For slike krefter finnes, ikke bare i kommentarfeltene rundtomkring. Men definitivt også i enkelte rådhus og fylkeshus. I de sistnevnte vil man selvsagt være med på å samarbeide med Tromsø om å redusere byens betydning - både i nordnorsk og annen sammenheng.
Nettopp det merkes på de mest banale områder. For eksempel hvilke byer det refereres til i værmeldingene, og hvilke byer som skal være avmerket på TV-stasjonenes værkarter. Her tror jeg det har vært en viss aktivitet fra andre steder i landsdelen.
Så har vi nylig fått høre om nye definisjoner fra Statistisk Sentralbyrå – hvor Tromsø ikke lenger er største ‘tettsted’ i Nord-Norge; det er derimot Bodø. Grunnen er at man ikke aksepterer bebyggelse som er adskilt med sjø og skog som en samlet byenhet. Derfor regnes ikke Tromsdalen, Kvaløybyen og Hamna som en del av Tromsø ‘tettsted’. Det blir like absurd som om ‘tettstedet’ New York kun skulle regnes som Manhattan – med ca. 1,6 millioner innbyggere. Det ville ført New York langt nedover listen over USAs ‘tettsteder’.
Dette grepet fra Statistisk Sentralbyrå er både ufunksjonelt og uvitenskapelig (og man kan undres over hvem som har hatt fingrene borti det). Vi har begrepet konurbasjon om sammenvoksende byer, men det kan muligens ikke brukes her. Selvsagt er det viktig, hvis man f.eks. skal etablere en butikkjede i en by, å vite hvor mange som bor i denne byen. Ifølge SSB bor det bare noen-og-tredve tusen i Tromsø. Men sannheten er da for pokker en annen. Tidligere vet jeg at SSB opererte med begrepet ‘tettstedssamling’ i andre byer hvor sjø, skog og fjell adskiller boområdene - f.eks. i Bergen og Kristiansand. Hvorfor gjør man ikke det nå?
Mitt poeng er at vi i Tromsø må begynne å ta slike problemstillinger mer alvorlig – både politisk og administrativt. Slik jeg ser det, utmanøvreres byen på område etter område. Vi er så opptatt av å bli oppfattet som raus storebror, som ikke må bli oppfattet som stormannsgal, at vi ender opp som både interesseløs – og ikke så rent lite småmannsgal.
Innledningsvis nevnte jeg stikkordene selvrespekt og hersketeknikker. Det sistnevnte har jeg vært inne på.
Når det gjelder selvrespekt, synes jeg det er en nokså rimelig ambisjon å ha at Tromsø fortsatt skal være landsdelens største og ledende by.