Schjølberg, kjent fra blant annet TV-seriene «Homsepatruljen», «Sofa» og «71° nord – Norges tøffeste kjendis», samt NRK P1s «Fritimen» med humormakker Tore Petterson, har i januar premiere på det nye stand up-showet på Latter i Oslo. Før den tid må han imidlertid få testet materialet på publikum. Derfor legger han nå ut på høstturné.

– Jeg har brukt fire måneder på å skrive manuset, men på et visst punkt kan man ikke lenger sitte og flikke på setningene: Man er nødt til å teste det ut på et publikum og skru det til underveis, forteller 35-åringen.

Nytt og ubrukelig mannsideal

«Om barken og feen» handler i hovedsak om at komikeren er forvirret.

– Det er i grunn jeg som stiller spørsmål ved en del ting jeg har lagt merke til de siste årene. Jeg synes homsene har blitt homofobe selv, forklarer han.

– Det må du nesten utdype.

– Hehe, jeg må kanskje det. Oppi all denne normaliseringen, har man kommet til et punkt der de homofile prøver å være så normaliserte at de ikke synes lenger. Den heterofile mannen løper rundt med Botox og teller kalorier, mens homsene har kjøpt seg egne småbruk. Det er skikkelig rart.

Mannsidealet blant homofile og kvinner har i løpet av de siste årene forandret seg, mener komikeren. Før var det rom for den feminine mannen, men nå skal man helst være en ultramacho Lars Monsen-type; stor, skjeggete og veltrent.

– Det går jo ikke opp! Det er ikke nok sånne menn til alle. I tillegg er det en type maskulinitet man ikke har behov for i dag, så hvorfor er det idealet, spør han.

Flisespikkeri om homofili

Schjølberg viser til debatten som har rast etter NRK-serien «Jævla homo».

– Serien har skapt en kjempedebatt i Oslo, men den består rett og slett bare av homser som i leserinnlegg etter leserinnlegg raljerer mot hverandre om hva det vil si å være homofil og hvorfor.

– Det er flott at vi har kommet så langt at vi offentlig kan drive slikt flisespikkeri, men det som plager meg er at det virker som konsensusen er at vi bør være så usynlige – så homogene – som mulig når det kommer til væremåte og reglementer for hva det er å være mann. Det er jeg drittlei.

Selv har 35-åringen hele sitt voksne liv fått høre at han ser så macho ut.

– Det er helt til jeg åpner kjeften. Da blir kontrasten ofte påpekt. Det folk da egentlig sier er at jeg kommer til kort som mann – at jeg feiler – fordi jeg snakker «feminint».

LES OGSÅ: - La homofile få gi blod

– Skal dere drepe meg?

Turneen starter på Prelaten i Tromsø, før den går videre til Bodø, Rødberg, Kristiansand, Levanger, Ørsta, Brattvåg, Sandefjord, Kabelvåg, Leknes, Oslo, Gromstad, Skien og Stavanger.

Han har imidlertid tjuvstartet med et show på Bjørkelangen, et tettsted i Akershus.

– Apropos homofobi. Du besøker en del steder i distriktene, steder som kanskje tradisjonelt sett ikke har vært de mest tolerante.

– Haha, det stemmer! Jeg må innrømme at jeg har vært litt redd for mottakelsen.

På Bjørkelangen hadde arrangørene pyntet scenen med en stubbe og ei øks, etter å ha sett på plakaten til showet.

– Det var langt ut i skauen og 200 mennesker hadde dukket opp. Jeg sto der, holdt svakt i øksen og åpnet showet med å spørre om de var kommet for å drepe han homoen de hadde sett på TV. Det ble heldigvis møtt med latter, hehe.

Drapstrusler og spytting

Tross den varme mottakelsen, har Schjølberg opplevd litt av hvert grunnet legningen sin.

Han forteller åpent om drapstrusler fra høyreekstreme og om den gangen han ble spyttet i ansiktet da han sto på scenen på Latter for to år siden. I perioder har han vært livredd for å forlate hjemmet sitt.

– Basert på tidligere erfaringer, er det ikke alle steder jeg reiser alene. 99 prosent av dem som kommer på showene mine er imidlertid der fordi de faktisk liker det jeg driver med. Av og til er det noen som kommer kun for å lage bråk eller gjør det fordi de ikke helt visste hva de hadde kjøpt billetter til, men dem håndterer jeg godt.

– Og i det nye showet får jo homsene gjennomgå, så kanskje de homofobe også lar seg friste til å komme, sier han og ler.

NYTT SHOW: I Schjølbergs nye show, "Mellom barken og feen", tar han for seg de ulike forventningene som i dag stilles til homofile menn.