Årets Barfotrevy har mange morsomme elementer, men aktørene gjør det absolutt skarpest på de musikalske numrene, med flere dyktige vokalister, et usedvanlig funky revyband og en drivende dyktig blåserrekke. Elevene ved Langnes ungdomsskole har også gjort seg stor flid med oppfinnsom kulissebygging, og gigantiske pappkonstruksjoner, den ene mer vanvittig enn den andre, gjorde premièren til en minnerik onsdagskveld.

Årets revy bygger i stor grad rundt en kjærlighetshistorie mellom karakterene «Glenn» og «Michelle», hvor førstnevnte virker mer opptatt av FIFA enn en romanse. Tematisk brukes klare referanser til musikalklassikeren «Grease», og åpningsnummeret er bygd på nettopp «Summer Nights» fra nevnte film. Et nesten overraskende høyt nivå på enkelte av sangprestasjonene, gjør at man et lite øyeblikk nesten glemmer at dette ikke er en musikal, men en revy.

Se den store bildeserien fra revyen her

Revyelementene blir deretter raskt introdusert, og vi møter blant annet en forvirret finnmarking på radio, samt en ropende og skrikende fidget-spinninginstruktør. Av karakterhumoren er det også verdt å nevne den sarkastiske flyvertinnen, som bak et påklistret smil sliter med å skjule sin forakt mot passasjerene.

Les også: Lover romantikk under årets revy

I første akt kom likevel ikke de store latterbombene, og mellom sanger med ganske alvorstung tematikk, som asyl- og miljøpolitikk, ble sistenummeret «Pust» i all sin enkelhet aktens morsomste.

Etter pausen kom derimot flere humoristiske perler på en snor. I sketsjen «Polygami» blir vi invitert på tidenes kleineste fellesmiddag, og i «Pang!» møter vi politifolk som er lykkelig for å ha fått våpen at de prøver dem på hverandre. Surrealismen med å hilse på vilt fremmede i fjellet blir utforsket i nummeret «Y», hvor en stakkars turgåer ender opp i noe som minner om en eksistensiell krise.

Høydepunktet for undertegnende ble eventyret om de tre små griser, gjenfortalt med tidenes «feteste» krokendialekt og fantastiske kostymer. Når ulven sier «æ ska spis dæ, fatteru», og grisen svarer «fette stress», er det ikke mange som klarer å holde tilbake latteren.

Les også: Fjorårets anmelde

Det er også verdt å nevne innslaget «Terapimøte», som en oppsiktsvekkende velskrevet og godt timet sketsj.

Barfotrevyen har mange gode øyeblikk, og er jevnt over sterkest på det musikalske. Sketsjene satt kanskje ikke helt i første akt, men tok seg betraktelig opp i den siste. Bandet fortjener også en ekstra stjerne i boka for kveldens best skjulte vits, så her lønner det seg å høre etter når musikerne blir presentert.

Om man vil finne ut om «Glenn» til slutt får sin «Michelle», har man muligheten til og med lørdag.