Fylkesrådmann Øystein Ruud i Finnmark har utarbeidet et skriftlig grunnlag for forhandlingene med Troms. Der anbefaler han at hovedsetet i det nye fylket legges til Vadsø, at fylket får navnet Finnmark, at formannskapsmodellen i Finnmark videreføres og at fylkestingene, tross store ulikheter i folketall, får like mange representanter i fellesnemnda.

På spørsmål om fylkesrådet i Troms har et lignende dokument, svarer fylkesrådsleder Willy Ørnebakk (Ap) kontant nei.

– Å være bastant i forkant av forhandlingene, har vi ikke brukt krefter på, sier han.

– Må ta hensyn til folketall

Mandag og tirsdag møtes fylkestingene fra Troms og Finnmark for første gang for å diskutere sammenslåingen av de to fylkene. På agendaen står den nye fylkeskommunens navn, antall medlemmer i det nye fylkestinget og etablering av fellesnemnda og eventuelle andre fellesorgan som skal jobbe med sammenslåingen.

– Det viktigste nå er at vi får organisert ei fellesnemnd og arbeidsgrupper som kan dra i land denne prosessen, sier Ørnebakk.

Han viser til at man i Trøndelag hadde 40 arbeidsgrupper i sving for å avklare praktiske og politiske spørsmål da nord og sør slo seg sammen i fjor.

I motsetning til fylkestinget i Finnmark og rådmannen, som ønsker en fellesnemnd med like mange representanter fra hvert fylkesting, ønsker fylkesrådet en kombinasjonsmodell, hvor man i sammensetningen av nemnda tar høyde for ulike faktorer som geografi og folketall.

– Det er ikke vanskelig for meg å forstå at Finnmark er redd for å bli overkjørt, men samtidig er man på en eller annen måte nødt til å ta hensyn til at folketall er et moment. Det står helt konkret i forarbeidet til inndelingsloven, kommenterer fylkesrådslederen.

Troms har i dag 165.632 innbyggere, mens Finnmark har 76.149.

Parlamentarisk styre

Selv om fylkesrådslederen ikke ønsker å være bastant før forhandlingene har begynt, understreker han imidlertid at fylkesrådet er klare i sitt syn på flere av rådmannens stridspunkter. Det inkluderer blant annet at fylkesrådet vil videreføre den parlamentariske modellen fra Troms.

– Et fylkesråd gir en helt annen aksjonskapasitet enn en formannskapsmodell som kanskje har fylkesutvalgsmøte hver femte uke. Vi kan ta beslutninger fortløpende hver dag, sier han.

Rådmann Øystein Ruud mener på sin side at den parlamentariske modellen byr på demokratiske utfordringer, samt at den er for dyr. Det anslås i en fylkeskommunal utredning fra Finnmark at kostnadene knyttet til politisk styring vil øke med 30 prosent dersom en parlamentarisk styremodell innføres.

– Der er vi helt uenige. I et fylkesråd er det folkevalgte som styrer skuta og som er ansvarlige, ikke en administrasjonssjef eller en rådmann, og de folkevalgte kan gjenvelges eller kastes. Det har hele tiden vært begrunnelsen for at vi har denne styreformen i Troms og Nordland, forteller Ørnebakk, og legger til:

– At det blir dyrere er jeg heller ikke sikker på. Det handler i stor grad om hvordan man skrur sammen den nye organisasjonen på. Det blir nok en del reiseutgifter når et formannskap på 12–15 medlemmer skal møtes også.

Fylkesrådslederen understreker i tillegg at fylkesrådet mener Tromsø bør får hovedsetet i den nye fylkeskommunen.

Telemark og Vestfold skal også slås sammen. Der har forhandlingsutvalgene nå blitt enige om å legge hovedsetet i Skien, ettersom Vestfold fikk Fylkesmannen.

– Regjeringen la fylkesmannsembetet til Tønsberg, og da er det naturlig at hovedsetet for fylket blir i Skien, sa kommunalminister Jan Tore Sanner (H) til NRK.

– Det samme sa jeg da regjeringen besluttet å flytte Fylkesmannen til Vadsø i sommer, forteller Ørnebakk.