Fylkestinget i Finnmark oppnevnte torsdag et forhandlingsutvalg, som sammen med fylkesrådet i Troms i løpet av de neste månedene skal hamre ut grunnlaget for sammenslåingen av de to fylkene. I den forbindelse har rådmann Øystein Ruud utarbeidet et notat hvor de viktigste sakene for fylket gjennomgås og vurderes. Han har bedt fylkestinget legge notatet til grunn for videre forhandlinger.

Hovedpremissene for forhandlingene er, ifølge rådmannen, å sikre posisjoner, ha en helhetsprofil og beholde funksjonerer i fylket.

I det 22 sider lange dokumentet argumenterer han blant annet for Finnmark som foretrukket navn, Vadsø som hovedsete og formannskapsmodell som styreform. I tillegg ønsker Ruud lik representasjon mellom fylkene i fellesnemnda som skal fortsette sammenslåingsarbeidet når forhandlingene er over.

Hva skal barnet hete?

Rådmannen anbefaler både Finnmark og Troms og Finnmark som navn på det nye fylket. I den prioriterte rekkefølgen.

Det vises til at førstnevnte navn har en lang tradisjon; at det favner det samiske og kvenske; at Finnmarkens amt dekket hele Troms; at navnet er internasjonalt kjent i reiselivssammenheng; og sist, men ikke minst: at «Finnmark må sies å ha en større nasjonal klang enn Troms.»

Vadsø som hovedsete

Regjeringen har allerede besluttet å legge Fylkesmannen til Vadsø. Ruud ønsker i tillegg å legge hovedsetet til det nye fylket i nåværende Finnmark. Nærmere bestemt Vadsø.

«Finnmark er et av de viktigste strategiske og sikkerhetspolitiske geografiske områdene for fremtiden. Vi må ha lokale, regionale og internasjonale visjoner. Vadsø som fylkeshovedsete i Norges nordligste fylke vil sende et signal til innbyggerne, nasjonale myndigheter – og våre Barents-naboer om at makten i det nye fylket skal balanseres, med Tromsø i sentrum, og en sterk politisk og administrativ tilstedeværelse i øst,» skriver han.

Formannskapsmodellen

Finnmark har i dag en formannskapsmodell hvor administrasjonen er underlagt rådmannen. Den ønsker rådmannen, naturlig nok, å videreføre.

«I en sammenslåingsfase er det fylkesrådmannens oppfatning at både sammenslåingskostnader, konsensusorientert politikk, stabilitet, forutsigbarhet og legitimitet er forhold som gjør det viktig å velge formannskapsmodellen i det nye fylket,» heter det i dokumentet.

Det pekes på at man ved et formannskap sikrer at den politiske ledelsen er forankret i folkevalgte politikere.

«Fylkesrådets medlemmer [ ...] behøver ikke å være folkevalgte. Dette øker tilfanget av potensielle medlemmer, men kan samtidig svekke velgernes bånd til fylkeskommunens politiske ledelse.»

Troms har i dag en parlamentarisk styremodell hvor administrasjonen er underlagt fylkesrådet.

Lik representasjon

Etter forhandlingene skal det nedsettes ei fellesnemnd som skal lede det videre arbeidet med sammenslåingen. Også denne skal det forhandles om.

Nemnda kan sammensettes på flere ulike måter: En minimumsmodell med tre representanter fra hvert fylkesting; en liketallsmodell med like mange fra hvert fylke, men flere enn tre; etter innbyggertall, noe som betyr to representanter fra Troms for hver representant fra Finnmark; eller en kombinasjonsmodell hvor man tar høyde for befolkning, geografi og partisammensetning.

Fylkesrådet i Troms ønsker en kombinasjonsmodell, mens fylkestinget i Finnmark allerede i juni vedtok at de ønsker en modell basert på liketallsprinsippet.

«Ubalanse i de to fylkenes representasjon i nemnden vil gi nemnden begrensede fullmakter, noe som vil gjøre at viktige spørsmål må avgjøres av fylkestingene, eller oversendes til

departementet ved uenighet», skriver derfor Ruud.