Tidligere i år kunne det nasjonale vaksinasjonsregisteret SYSVAK melde om rekordhøy vaksinasjonsdekning i 2016 blant landets toåringer, samt stabilt god dekning blant 9-åringene og 16-åringene.

2016 ble ikke et rekordår for Tromsø kommune – men på tross av det hadde kommunen en dekning høyere enn landsgjennomsnittet i flere kategorier.

I fjor var 96,3 prosent av toåringene i Tromsø kommune vaksinert mot meslinger, kusma og røde hunder. Det samme gjelder for 96,8 prosent av kommunenes niåringer. I tillegg var over 95 prosent av kommunens toåringer og niåringer i fjor vaksinert mot difteri, stivkrampe, kikhoste og polio. (Se flere tall i faktaboks)

Det er tall som Britt Margareth Simonsen, enhetsleder for forebyggende helsetjenester i Tromsø kommune, er veldig godt fornøyd med. Hun skulle ønske alle benyttet seg av vaksinemuligheten.

– Tilbakemeldingen fra en av helsestasjonene våre er at veldig få foreldre reserverer seg mot vaksiner i dag – heller tvert imot. Foreldre i dag er veldig opplyste og ønsker gjerne vaksiner. En del ønsker at barna skal vaksineres mot meslinger tidligere på grunn av meslingutbrudd i andre land, forteller hun.

Skepsis

Alle barn i Norge har rett til å bli vaksinert og kommunehelsetjenesten plikter til å tilby vaksinene i barnevaksinasjonsprogrammet. De skal gjennomføres av skolehelsetjenesten og helsestasjonene. Det gis basisvaksinasjonen i spedbarns- og småbarnsalder og så gis det boosterdoser i skolealder.

De siste prosentene for å nå full dekning kan skyldes flere faktorer: det kan handle om sykdom, lange utenlandsopphold eller skepsis. Ifølge Folkehelseinstituttet takker de aller fleste foreldre ja til vaksinene som tilbys barna – noe som gjenspeiles i tallene. Men det er også noen som velger å utsette vaksinasjonen fordi de ønsker mer informasjon, og enkelte foreldre velger å takke nei.

– Vi opplever en viss skepsis fra foreldre når det kommer nye vaksiner, men etter å ha jobbet 25 år som helsesøster kan jeg telle på én hånd de som ikke har ønsket vaksiner, sier Simonsen.

Tidligere var det påbudt med BCG-vaksinasjon (mot tuberkulose) i Norge, men Simonsen tror ikke tvang innen barnevaksinering er veien å gå.

– Jeg tror veien å gå er informasjon, informasjon og informasjon.

– Historieløse

Simonsen har selv opplevd konsekvensen av at enkelte velger å ikke vaksinere barna sine – datteren ble smittet av kikhoste i barnehagen. Hun kaller vaksinasjon en solidaritetshandling.

– Folk gjør sine valg ut fra sin overbevisning, men man må ta inn over seg at ungene ofte er trygge fordi alle andre vaksinerer. Man glemmer konsekvensene av sykdommene vi vaksineres mot – vi har nok blitt litt historieløse, mener hun.

Det er professor i immunologi ved UiT, Tor Brynjar Stuge, enig i:

– Man kan si at vaksinene er sin egen verste fiende. De virker så godt at folk ikke lenger vet hva det er de beskytter mot. Vi ser ikke de alvorlige sykdommene som vaksinene beskytter mot lengre, og derfor fokuseres det på de relativt små problemene med bivirkninger, sier han.

– Men det er få som får bivirkninger, og for de fleste er de helt ufarlige, sier han.

– Jeg vil absolutt anbefale foreldre å følge vaksinasjonsprogrammet. Det er to grunner til at man bør vaksineres: man beskyttes selv mot alvorlige sykdommer, og man beskytter indirekte andre.

Kontaktes av foreldre

Stuge opplever å innimellom bli kontaktet av foreldre som er skeptiske til vaksiner, og som gjerne spør om bivirkninger.

– Da henviser jeg til helsevesenet. Det er veldig trygt i Norge, og det beste er å stole på helsevesenet, mener han.

Velger vaksiner

Jacob Olsen og Ursula Søndergaard har ingen betenkeligheter ved å vaksinere sønnen Øyvind (8 mnd.)

– Vi vaksinerer, sier foreldrene, og legger til at det er det man anbefales av staten å gjøre.

Sønnen Øyvind har fått tre vaksiner - en i Norge og to i Danmark, der de kommer fra.

– Vi har ingen betenkeligheter ved det. Vi tar heller noen bivirkninger, for at han skal være beskyttet mot alvorlige sykdommer, sier de.