I helgen arrangeres Svarte Natta i Tromsø. Konferansen arrangeres annethvert år, og denne helgen er 300 nordnorske journalister og redaktører samlet på The Edge.

Over 120 saker

Først på lørdagens program sto den såkalte «Tysfjord-saken».

Politiet etterforsker nå over 120 sedelighetssaker i Tysfjord etter at en omfattende VG-sak som avslørte en overgrepskultur i kommunen ble publisert for halvannet år siden.

Saken ble til etter at frilansstudentene Harald Amdal og Kenneth Hætta ved Høgskolen i Volda snakket med mange kilder i Tysfjord. De ville at VG skulle grave videre i saken, og de daværende VG-journalistene Eirik Berglund Linaker og Thor Harald Henriksen ved avisens Tromsø-kontor ble satt på saken.

La ned kontoret

Saken ble publisert i VG i midten av juni i fjor. Bare få dager senere hadde de to VG-journalistene sin siste arbeidsdag, siden Tromsø-kontoret skulle legges ned.

– Heldigvis hadde «toget» nok fart til at saken ikke stoppet opp. Den ble fulgt opp på en god måte av VG og andre medier, sier Berglund.

– Men var det bittert at kontoret ble lagt ned?

– Det ligger en ydmykelse å bli overflødig. Det rammet oss hardt. Eirik akkurat fått beskjed om at han skulle bli tvillingpappa, mens jeg akkurat hadde kjøpt nytt hus, så alt ble kaos. Det var først og fremst lojaliteten til kildene som var årsaken til at saken faktisk ble gjennomført, sa Henriksen på konferansen.

– Det føles ikke godt å være dem som ledelsen føler de klarer seg uten, tilføyer Berglund til iTromsø etter seansen var over på scenen.

Ordnet seg med nye jobber

Berglund vurderte å fortsette i VG og flytte til Oslo, hvor han har familie og mange venner.

– Men jeg landet til slutt på at jeg ikke hadde lyst til det.

Han er i dag kommunikasjonsrådgiver i Tromsø kommune, mens Henriksen er vaktsjef for Nordlys, hvor han jobbet før han ble ansatt i VG.

– Jeg var klar på at det var mye viktigere for meg å bo i Tromsø enn å jobbe i VG, så det var bare å hive seg rundt og finne noe annet å gjøre. Det er ikke bare enkelt i en bransje der det for tiden kuttes over en lav sko. Jeg er glad for at jeg fikk komme tilbake til Nordlys.

– Feil å legge ned

VG ble samtidig også å legge ned lokalkontorene i Trondheim og Bergen. De to tidligere VG-journalistene mener VG gjorde feil i å legge ned lokalkontorene.

– Uavhengig av at det var vi som jobbet der, mener jeg fortsatt det var en feil beslutning av VG å legge ned lokalkontorene. Hvis VG har ambisjon om å være en riksavis, bør de være til stede i hele landet, sier Henriksen.

Han viser til at nedleggelsen ble kalt en strategisk beslutning.

– Man kan diskutere om det er en god strategi å ha et mindre mangfold i avisen. Som leser tenker jeg at VG mister litt av folkeligheten som har preget avisa gjennom mange år. Det blir færre reportasjer fra der folk bor.

– Nødvendige besparelser

Daværende sjefredaktør og administrerende direktør Torry Pedersen sa til iTromsø at nedleggelsen kom som følge av en nedskjæring på 40 årsverk som aviskonsernet var nødt til å foreta seg.

– Det er nødvendige kostbesparelser, som går inn i en helhet. Det er tøffe tider i bransjen, og dette er dessverre den beste måten å spare penger på.

– Det er deres privilegium å gjøre dette valget, så får ettertiden avgjøre om det var rett eller galt, kommenterer Henriksen.

– Tror dere medietrenden kan snu, og at VG oppretter et kontor i Tromsø igjen i fremtiden?

– La oss håpe det. VG går mot et overskudd på 300 millioner kroner, så det er kun snakk om prioriteringer, sier de to tidligere VG-journalistene.

– Har vært en berg-og-dal-bane

Marion Anne Knutsen var en av de elleve som sto fram i VGs store Tysfjord-sak. Også hun var til stede på Svarte Natta og fortalte om tiden etter publiseringen.

– Det siste halvannet året har vært som en berg-og-dal-bane. En periode jeg aldri kommer til å glemme – på godt og ondt.

I fjor ble hun kåret til både Årets nordlending og Årets same for sin åpenhet.

MEDIEMØTE: Rundt 300 journalister og redaktører fra hele Nord-Norge deltar på helgens konferanse Svarte Natta, som avholdes i Clarion Hotel The Edge. Foto: Gaute Bergsli

– Mange i Tysfjord var i sjokk da saken kom. Og mange var glad for at dette kom fram i lyset: Endelig var det noen som turte å si det, sa hun fra scenen.

Hun vurderte lenge om hun skulle stå fram med fullt navn.

– Det var tøft, men viktig å stå fram, sa Knutsen til applaus fra journalistene og redaktørene i salen.

– Like tøft hver gang

Knutsen har fortalt om saken til mange forsamlinger det siste året.

– Jeg trodde det var noen jeg skulle bli vant til, men det er like tøft hver gang. Samtidig er jeg litt glad vi ikke blir ferdige med å snakke om det. Saken er ikke bare aktuell for Tysfjord, det er viktig å snakke åpent om alle slike typer saker, sier hun til iTromsø.

Hun har fått høre at hennes åpenhet har vært til hjelp for mange andre.

– Det har ført til at flere har turt å åpne seg, og det er godt å høre. Det har også vært fint for min egen del. Mange kilo ble løftet av skuldrene mine etter at jeg fortalte om det som har skjedd.

– Ville trolig ikke stått fram

Knutsen sa selv fra scenen at hun ikke ville ha stått fram i lokalavisa, og hun ville heller ikke ha stått fram om VG ikke hadde journalister i Nord-Norge som kjenner landsdelen godt.

– Jeg ville nok ikke stilt opp om det var VG i Oslo som ringte, sier Knutsen.

Henriksen mener Knutsens uttalelse gir et viktig signal.

– Det er en dimensjon som jeg tror VG og andre medier overser eller ikke vektlegger når de legger ned lokalkontorene. Landsdelene våre har store variasjoner, og det trengs journalister med innsikt i både lokale forhold, geografi, kulturforståelse og kutyme for å lage god journalistikk og kunne ha en dypere samtale med innbyggerne. VG kunne sikkert løst Tysfjord-saken uten Tromsø-kontoret, men ikke helt på den samme måten som vi klarte.