Lille julaften 2014. Per Jørgen Langø Kristiansen hadde vært ute og måket snø utenfor hjemmet han deler med kona Siril i Tromsø. Han hadde litt vondt i venstre arm, men tenkte ikke noe mer over det, ettersom snømåkingen var tungt fysisk arbeid.
– Klokken 04.00 natt til julaften våknet jeg av at det kjentes ut som om en lastebil sto på brystet mitt. Jeg var ganske sikker på at det var et hjerteinfarkt. Det var utrolig vondt, det var vanskelig å puste og føltes brutalt, forteller Langø Kristiansen til VG.
45-åringen jobber som psykiatrisk sykepleier og kjente godt til symptomene. Få minutter etter at kona hadde ringt 113 kom ambulansen. Paret hadde flaks - de bodde like ved sykehuset i Tromsø.
– Jeg var pissredd
Hjerteinfarktsregisterets årsrapport viser at nesten halvparten av utskrevne pasienter som har hatt et hjerteinfarkt er redde for et nytt infarkt.
Tallene presenteres av Helsedirektoratet som en del av Nasjonale medisinske kvalitetsregistre mandag. 55 prosent av pasientgruppen har deltatt i undersøkelsen.
På sykehuset fant legene en knute på en av de mest sentrale blodårene som fører til hjertet til Per Jørgen. Han hadde store smerter og fikk morfin, uten at han følte at det hjalp. Legene satte inn en ballong som hindret blodtilførselen til åren før operasjon. Smertene ble større. Da ballongen ble fjernet lettet trykket i brystet.
– Jeg var jo pissredd. Jeg følte meg ikke trygg selv om jeg hadde gode prognoser. De første tre-fire dagene etter et infarkt er det store sjanser for hjerterytmeforstyrrelser, forteller han.
Da han kom hjem fra sykehuset tredje juledag feiret familien en litt forsinket julaften. I en av gavene under treet lå en positiv graviditetstest. Per Jørgen skulle bli far for første gang.
– Viktig undersøkelse
Helse- og omsorgsminister Bent Høie mener undersøkelsen kan bidra til å gjøre flere tidligere hjerteinfarktpasienter oppmerksomme på tilbudene som finnes etter de er skrevet ut av sykehus.
– For det første så viser dette resultatet tydelig hvor viktig det er at vi også spør pasientene. Det er avgjørende å få frem denne typen kunnskap, ettersom mange pasienter vil ha nytte av å få vite om at en slik reaksjon etter et infarkt er ganske vanlig, sier han til VG.
Høie understreker at svarprosenten på undersøkelsen skaper en viss usikkerhet rundt tallene, men mener likevel statistikken som fremkommer kan bidra til læring.
– Man kan selvfølgelig stille spørsmål ved om det bare er de pasientene som har slitt med frykt i etterkant av et infarkt som har svart på denne undersøkelsen. Likevel vil mer oppmerksomhet rundt statistikken være med på å vise betydningen av å bidra til slike undersøkelser - også for dem som ikke kan kjenne seg igjen i disse problemene, sier han.
Våknet med panikkangst
Langø Kristiansen kjenner seg igjen i resultatene som kommer frem av undersøkelsen. Selv valgte han å være åpen om både infarktet og frykten i ettertid, men sier det falt ham naturlig etter å ha jobbet mange år i psykiatrien.
– De første dagene etter infarktet føltes greie. Om nettene kunne jeg likevel våkne og føle på en enorm panikkangst. Redselen kom tilbake. Hjertet er et organ man har mye mer kontakt med enn andre organer. Hvis du har problemer med leveren eller nyrene tenker man ikke så mye over det når man ikke har problemer. Hjertet derimot kan man føle at begynner å banke med en gang du blir litt stresset, sier han.
45-åringen forteller at han opplevde at mange unnlot å snakke om de psykiske plagene de hadde etter hjerteinfarkt da han var på opptrening. Han tror mye av årsaken kan være at mange frykter at de vil være mindre attraktive på arbeidsmarkedet hvis de er åpne om at de har hatt et hjerteinfarkt.
– Jeg forstår veldig godt at mange blir redde. For min del var det fire timer hvor jeg ikke visste om jeg kom til å overleve. Det er en stor traume, og skikkelig skremmende, sier han.
Kirurg: – Ikke uventet
Hans Rydningen, hjertekirurg og klinikksjef for Kirurgisk Klinikk ved Feiringklinikken på Årnes i Akershus er ikke overrasket over tallene.
– Ettersom svarprosenten bare er på 55 prosent, vil jeg ikke trekke noen konklusjoner, men dette er veldig interessante tall, selv om det som kommer frem ikke er uventet. Om man har hatt et hjerteinfarkt har man en hjertesykdom. Hjertet inngår i språket vårt på veldig mange områder, og en hjertesykdom endrer vårt eget syn på oss selv:
– I det øyeblikket man får et sår på hjertet er det ikke bare noe som truer livet, men også vår egen eksistens. Mange endrer atferd etter et infarkt, og begrenser seg selv i hverdagen, sier Rydningen til VG.
Hjertekirurgen forteller at mange er redde for smerter og nye infarkt, noe som kan gå ut over seksualliv, aktivitet og ferieplaner.
Gikk glipp av fødselen
For Per Jørgen ble frykten noe som tok mer og mer overhånd. Han kunne kjenne på stikking i brystet og bli redd, for så å kjenne hjertet begynne å hamre i brystet. Det ble flere turer til legevakten for EKG og blodprøver, uten noe nye tegn til et infarkt.
– Min strategi ble å gå ut når jeg kjente på angsten. Jeg fant en bratt bakke og gikk raskt opp den. Da roet det seg, forteller han.
Klokken 04.00 litt over ni måneder etter infarktet våknet Per Jørgen på ny. Kona skulle føde.
– Jeg fikk panikk. Hjertet hamret i brystet. Jeg var sikker på at jeg fikk et nytt infarkt.
Da ambulansen kom hentet den både den høygravide kona og Per Jørgen. 45-åringen ble lagt inn til undersøkelser, og legene fant noen av de samme enzymene i blodet som skilles ut i kroppen under et hjerteinfarkt.
– Jeg hadde et bittelite infarkt som trolig skyldtes høyt blodtrykk. Så mens kona mi lå og fødte vårt første barn på en annen avdeling lå jeg inne til undersøkelser. Jeg var helt utkjørt.
Da paret reiste hjem med den nyfødte datteren Julianne Helene, forsto Per Jørgen at han ikke kunne fortsette som tidligere. Redselen kunne ikke få overtaket på hverdagen. Han dro på opptrening, men slet med overvekt og gikk på flere medisiner for høyt blodtrykk.
– Jeg var veldig engstelig for hjertet. I april i år tok jeg en slankeoperasjon på Aleris i Oslo. Jeg gikk raskt ned 20 kilo og begynte å løpe. I dag er all angst borte, og jeg har sluttet på blodtrykksmedisinene. Troen på at ting skal gå bra har blitt mye større:
– Min måte å få et bedre liv på har vært gjennom fysisk aktivitet, sier han.
– Pårørende like engstelige
Kirurg Rydningen forteller at også pårørende til pasienter med hjerteinfarkt sliter med engstelse i ettertid.
– Kommer ikke personen hjem som avtalt kan det skape mye stress for dem som lever rundt mennesker som har hatt hjerteinfarkt. Jeg har snakket med mange engstelige koner og ektemenn gjennom min tid som hjertekirurg, forteller han.
Ifølge undersøkelsen oppgir flere kvinner at de engster seg etter et infarkt enn menn. Dette overrasker ikke Rydningen.
– Menn fremstiller angsten på en annen måte. Når jeg prater med pårørende er menn tilsynelatende ikke like redde som kvinnene. Slik frykt kan komme ut i en annen form hos menn, gjerne i form av aggresjon eller spenning, sier han.
Kirurgen tror også at åpenhet om psykiske problemer er vanskeligere for menn, fordi det strider mot samfunnets bildet av mannsrollen.
– Vi har våre stereotyper knyttet til kjønn. Menn skal liksom reise seg opp å gå videre som om ingenting har skjedd. Kvinner går oftere til legen, og er flinkere til å være åpne om den angsten de føler, sier han.