Hun sovnet stille inn i sitt hjem. Dødsbudskapet kom meget overraskende på oss alle som hadde gleden av å være hennes kolleger.
Torill Andreassen jobbet hele sitt yrkesaktive liv i iTromsø, eller Bladet Tromsø som det het da hun begynte i avisen i 1964. Hun ble ansatt som sentralborddame, og var den som telefonisk satte både lesere og kilder i kontakt med redaktører, journalister eller andre de hadde et budskap til.
Etter tre år som sentralbordbetjent, gikk aviskarrieren videre. Hun fikk stilling på det som ble kalt perforator-avdelingen. Der ble alle artikler som skulle inn i avisa skrevet over på smale papirremser som ble kjørt gjennom en settemaskin og gjort om til blysats, som var datidens produksjonsmetode. Dette var nemlig i en tid da ordet data knapt var oppfunnet som begrep.
Torill Andreassen hadde denne funksjonen i avishuset helt til teknologien var kommet så langt at perforatorjobben ble overflødig. Da omskolerte hun seg til typograf, og ble i 1982 den første kvinnelige typografen i Tromsø.
Og med sikker hånd utførte hun typografyrket helt til hun ble pensjonist for noen få år siden.
Hun holdt imidlertid kontakt med alle sine tidligere kolleger, og var en av dem som sørget for at avisens kvinnelige pensjonister møttes – og fortsatt møtes – en gang i måneden til lunsj og hyggelig prat både om gamle avisdager og temaer man er opptatt av i dag.
Torill Andreassen var en usedvanlig dyktig medarbeider i iTromsø i nesten 50 år. Hun viste en sjelden lojalitet overfor iTromsø, og fikk i 2005 Norges Vels Medalje for lang og tro tjeneste.
Det var aldri nei i hennes munn de gangene det var snakk om å ta i et ekstra tak for å bidra til et eller annet prosjekt som var viktig både for kundene, leserne og dermed avisen. Hun var en av bedriftens mest pliktoppfyllende medarbeidere som la ned et stort arbeid for Bladet Tromsø – senere Mediehuset iTromsø.
Vi lyser fred over Torills minne.