Tidligere denne uken kunne den årlige scenekunstfestivalen, som arrangeres av RadArt og Rådstua Teaterhus lansere sitt første festivalslipp.
I løpet av festivalen kan du nemlig få med deg forestillingen «Go to sleep, goddamnit!» av The Krumple.
– «Go to sleep, goddamnit!» finner sted i en liten provinsiell kirke, der den daglige rutinen blir påvirket av sviktende besøkstall og en stadig minkende kollektkasse. Tvilen og spørsmålene kommer sakte krypende som følger av manglende tegn ovenfra. Den desillusjonerte presten kjemper en kamp mot seg selv, Gud og hodeputene sone mens han faller dypere og dypere inn i en eksistensiell krise. Nonnene er plaget av kjedsomhet og nysgjerrighet, dinosaurer dukker opp på Noahs ark og noen planlegger å brenne ned kirken. Ved hjelp av helmasker, marionetter, freidig fysikalitet og uten et eneste ytret ord, utforsker The Krumple problemstillingen «hva gjør man når ens livsgrunnlag mister mening og verdi?», sier Vasil Gjuroski, produsent for festivalen i en pressemelding.
Gode tilbakemeldinger
Forestillingen har høstet ros fra flere steder i verden, deriblant nettstedet «Theatre is easy» fra New York.
– Forestillingen portretterer både smerten og ekstasen av menneskeheten så enkelt, sårbart, og vakkert som man aldri har sett før, skriver nettstedet.
LES OGSÅ: Rådstua-utvidelse skulle startet i høst – nå er byggingen utsatt (for abonnenter)
Tema om tro
I år går Vårscenefest for å opplyse og debattere temaet «tro og virkelighet».
– Samfunnet endres hele tiden. Fellesskapstanken og dugnadsånden som var toneangivende fra 2. verdenskrig er svekket. Det samme er tilliten til styresmaktene. Statskirken er lagt ned. Vi henter våre verdensbilder i Facebook-jungelen hvor alle har rett til å uttale seg på lik linje, fremfor fra aviser med fagutdannede journalister og vurderende redaksjoner. Hva gjør dette med folks virkelighetsoppfatning? Kanskje får vi mer eklektiske og samtidig selektive virkelighetsoppfatninger? Vi velger å tro på det som allerede passer inn i vår virkelighet. Gjør dette virkelighetsoppfatningene enda mer individuelle og sprikende enn tidligere?