Jeg er fullstendig oppdatert på 8. klassematematikk. Jeg har for tredje gang lært meg fotosyntesen. Nå er det ikke lenge før Det periodiske system igjen sitter spikret.

Noen lurer sikkert på hvorfor en mann i godt voksen alder gidder å kaste bort tid på å tilegne seg slik kunnskap. Samtlige av dem som ikke vet svaret, har ikke barn.

Etter at Jan Tore Sanner (H) hadde fått samlet Norge til litt færre riker, bar det over i jobben som kunnskapsminister. Spørsmålet blir om han får til like store reformer der.

Et område hans forgjenger, Torbjørn Røe Isaksen, ikke var villig til å gjøre endringer, var når det gjaldt hjemmelekser. Kan jeg få komme med et benkeforslag om at dette tas opp til ny vurdering, Sanner?

Det har blitt gjort utallige forsøk på å løfte debatten om leksefri skole. I 2009 gikk utdanningsdirektør i Hordaland, Kjellbjørg Lunde, ut i Bergens Tidende og sa: «Skolene overlater for stor del av læringsarbeidet til elevene og foreldre. Det gjøres uten at det er hjemmel for det. Læringsarbeidet skal foregå på skolen. Elevene skal ha fri når de går hjem», konkluderte Lunde.

Tradisjonen om at barn skal ha lekser stammer fra en tid da barna var mye kortere på skolen enn i dag. Lunde tror det er en slags ulykksalig allianse mellom foreldre og skolen, hvor foreldrene tror ungene må ha lekser for å klare seg godt på skolen, og skolen ser seg tjent med at foreldrene overtar en del av læringsarbeidet.

Kjellbjørg Lunde er klar i sin dom: «Vi bør kutte ut leksene. Det vil være med på å utjevne forskjeller og frigi tid for familiene som kan gjøre konstruktive ting sammen i stedet for dette evige maset om leksene».

Nå aner de fleste at «konstruktive ting sammen» i praksis betyr dataspill eller sløving foran skjermen, men pytt. Tanken om mer tid til andre sysler er uansett god.

I 2000 besluttet Digermulen skole i Lofoten å kjøre leksefri undervisning. Resultatene til skolen har siden det vært bedre enn andre, både lokalt og nasjonalt. «Det viser seg at våre elever gjør det betydelig bedre enn gjennomsnittet i Vågan kommune, Nordland fylke og Norge for øvrig. Slik har det vært de siste fem årene», sa rektor Gunnar Aarstein i 2015.

En spørreundersøkelse blant elevene viser også en himmelvid forskjell mellom Digermulen og de fleste andre skoler når det gjelder trivsel, motivasjon og arbeidsvaner, hvor skolen i Lofoten (surprise) er den som scorer best. Aarstein går så langt som å hevde at lekser er med på å skape skoletapere.

Høyre har ikke tradisjonelt vært tilhenger av leksefri. «Lekser gir elevene anledning til å repetere og reflektere rundt stoffet de har gått gjennom på skolen. Det kan bidra til at kunnskapen sitter bedre», hevdet daværende statssekretær Birgitte Jordahl (H) i Kunnskapsdepartementet, da diskusjonen var oppe i 2014.

Motstand mot lekser blir fort avfeid som latskap. Det er imidlertid ikke bare latskap som gjør at foreldre kvier seg for å påta seg jobben som læremestre. På et eller annet tidspunkt kommer ens grunnskoleutdanning nemlig til kort. For enkelte foreldre helt nede i barneskolen, for andre kommer den senere. Men før eller siden rammer den alle.

Jeg trenger ikke stille opp i et TV-program for å vite at jeg er «smartere enn en femteklassing», i alle fall ikke min slamp da han var så gammel. Nå er han i åttende, og det er jaggu bare så vidt jeg kan hevde det samme. Dette med mindre jeg bruker timevis på å sette meg inn i oppgavene, noe jeg gjør.

Når poden har gått over i videregående og trenger hjelp til «implisitt derivasjon», spørs det om jeg ikke må ta meg permisjon fra min vanlige jobb for å oppfylle mine plikter som far.

Jeg kan jo ikke bare la ungene gå for lut og kaldt vann, heller. Skal han liksom få elendige sjanser i livet fordi faren ikke engang gadd ta en bachelor i matematikk for å kunne hjelpe ham. Nei, her er det bare å la det stå til.