Med olympiske leker følger disse evinnelige klagesangene om hvordan helsa til den enkelte idrettsutøver utvikler seg. Ingen er helt friske og oppegående i denne businessen lenger. Det eneste som feilte Oddvar Brå var at han brakk den jævla staven. Sjuk var han visst aldri.

Nå går det mest i antibiotika- astma- og influensamedisin. Magetrøbbelet de sliter med gjør også at vi nesten må holde oss for nesen over stygge urin- og avføringsprøver. Heldigvis har ikke avisen luktbilag. Det blir vel det neste vi må forholde oss til.

Hvorfor skal vi belemres med alt dette? Som om det ikke er nok sykdomsprat, har også de som ble rammet av Metoo-bølgen i politikken blitt sykemeldt. Giske er så sjuk at han ikke har greid å gi tilsvar på beskyldningene mot ham. Enda han gjerne skulle ha gjort det, i følge advokatene hans.

Det samme har visstnok skjedd med Unge Høyre-sjefen Tonning Riise som høvla over den kanonfulle ungdomsskole-eleven og mange andre tenåringer. Sjuk han også? Hva er dette for noe? Har gørra spredd seg over alt? Finnes det virkelig ikke et friskt menneske i dette landet som har en eller annen bragd å vise til?

Men alt er ikke svart. For idrettsfolka våre som skal til OL for Norge, virker det noen ganger bare positivt at pressa står på døra og grafser i gamle snørrprøver. Mye taktikk følges nemlig av det vanskelige OL-uttaket. For noen er det kanskje om å gjøre å spille småsjuk for å slippe favorittstempelet. For andre igjen har det ikke vært et friskt øyeblikk siden i fjor på denne tida, men det snakker en ikke om, fordi plassen på laget kan ryke.

Petter Northug står det virkelig dårlig til med. Han har vært ærlig og vakla seg gjennom både denne og forrige sesong. Halv- og helsjuk. Om en virkelig skal bry seg om disse folka som en etter hvert kjenner bedre enn sin egen familie, så er det at de må slutte med denne idretten. De har rett og slett ikke helse til å drive på med det lenger. Coop er bestekompis med Petter Northug og de burde si fra.

«Nå er det nok Petter. Slutt med det der langrennet. Du har ikke helse til det lenger. Det er for kaldt og surt. For glatt og for mange oppoverbakker. Hos oss kan du heller få deg en jobb på Extrabutikken i Verdal eller noe. Like bra, bare billig som F….»

Nå starter snart også fotballsesongen opp igjen. Rett etter OL er den i gang. Da blir det nytt om menisken igjen. De fleste av oss som bare sliter tribuner og radiosport vet kanskje ikke hvor den er en gang, den sabla menisken. Hvorfor er vi født med den, når den hele tiden må fjernes? Den er blitt som mandlene var før i tiden. Den må vekk? Korsbånd er i kneet og lårhøner kan ikke spises. Strekk kan man få av å gli i dusjen også. Lysken er også et utrolig sårbart sted for de som spiller fotball. Noe har vi da lært.

Men nå er det først OL, og da skal vi få se gamle helter sitte på tribunen og glane misunnelig på de som Idrett-Norge tok ut til mesterskapet. Ole Einar Bjørndalen skal, etter ryktene å dømme, bli en eldre hviterusser. Da bør han skaffe seg et hvitt skjegg som mange eldre herrer der visstnok har. Kanskje er det nettopp derfor de kalles hviterussere? Ho, ho. Det følger vi med den største spenning, og er, som alltid, opptatt av å lære noe nytt.

Det er ikke noe stas å være Therese Johaug om dagen heller. Blir ikke noe bedre om Marit Bjørgen nok en gang soper med seg alt gullet i damelangrennet. Vil hun være der, Therese? På publikumsplassene i så fall. Hun får nemlig aldri vise seg i deltakerområdet, men må holde seg sammen med de beste russerne som også er utestengt. Kanskje sitter de alle sammen på sin egen tribune og ler hånlig av hele OL? Blir spennende og følge med på.

Hva med Høsfloten da? Han skal nok være Norges fargeklatt under mesterskapet, men da må han levere førsteplasser i massevis slik den gamle superprofilen gjorde før han tok overgang til forbrukersamvirket og kosta oss (Litt ditt-eiere som vi er) 40 millioner om året. Det er bra betalt for plass nummer (87?) i et svensk B–mesterskap inne i skogen et sted.

Men mye kan enda skje i den uendelige føljetongen om helsa til Kjendis-Norge. Om alt går den veien lårhøna sparker og hele den topptrente gjengen blir sprekksjuke, kan Northugen komme til heder og verdighet. Da kan man få bruk for den gamle løyperaketten igjen. Ole Einar stiller også opp på kort varsel om han blir spurt. Han plaffer gjerne løs på blinkene som i gamle dager rett etter krigen. Hva han treffer er en annen sak.

Men, dæven, bare vent til etterpå. Når påsken er godt i gang, får dopingjegerne i Wada bare så vidt høre lyden av piggstavene til Therese Johaug i sneen. Da fyker hun og russerne forbi alle og rasker med seg alt som glinser på premiebordet. Riktignok bare annenrangs juggel nå ettersom OL-pokalene kanskje er havnet hjemme hos Marit oppe i Trøndelag et sted og hos Høsfloten lenger bort i bygda.

Men sjuk? Det har hun aldri vært. Ikke Therese som tok medisinen sin en gang for alle da hun smurte leppene sine i Italia eller hvor det nå var.

Det fikk hun virkelig svi for, men hevnen er søt. Og vi følger med. For det kommer alltid nye episoder.