Barn som var gamle nok til å forstå pengeverdien, og ungdommer i alle aldrer, gikk rundt og solgte griselodd, som det het på folkemunne. Det var et lotteri som Bladet Tromsø, arrangerte, og som hadde røtter helt tilbake til 1921 da avisens redaksjonssekretær, Thor Knudsen, dro i gang lotteriet. Det utviklet
seg raskt til å bli en institusjon i jule-Tromsø, en institusjon som skulle bli en tradisjon gjennom 87 år før Lotteritilsynet grep inn og stoppet det.
Det var byens handelsstand som ga premier til lotteriet, og hovedpremien var selvsagt en julegris – derav lotteriets navn. Ikke en marsipangris, men en ordentlig gris av kjøtt og flesk som skulle spises og utgjøre mangt et middagsmåltid for den heldige vinneren og hans eller hennes familie.
Hjalp barn
Overskuddet av lotteriet gikk i sin helhet til å hjelpe barn i ubemidlete familier, familier som ikke hadde det like flust som de fleste andre. På den måten fikk også de mest vanskeligstilte litt ekstra til den store høytiden og kunne komme i julestemning. Med andre ord et lotteri som oppfylte alle tromsøværingers intensjon om å være ekstra snill når det var jul.
Det har alltid vært noen i vårt lokalsamfunn som ikke har vært like rik på gods og gull som andre. I dag har samfunnet sosiale hjelpemidler som gjør at ingen trenger å gå sultne eller lide når store høytider som eksempelvis julen kommer. Slik har det ikke alltid vært, og den gang Thor Knudsen dro i gang julegrislotteriet var det mange barn som ikke fikk oppleve det magiske å få en julegave eller en ekstra godtepose til jul. Thor Knudsen var en sosialt anlagt mann som så behovet.
Han var en kreativ leder, og kom på ideen om å lage et lotteri hvor overskuddet skulle gå til de mest ubemidlete slik at også de skulle få kjenne på ordentlig julestemning. Fra starten i 1921 og til utbruddet av annen verdenskrig i 1940 ble det arrangert juletilstelning for ungene i Julegrisens regi. De som hadde aller minst å rutte med, ble også kledd opp til jul og fikk med seg både julemat og julegodterier hjem.
Suksess
Julegrislotteriet ble en suksess fra dag en, og praktisk talt alt av butikker i byen bidro til gevinstlista. Dette gjorde at det var mange gevinster, og langt flere vinnere i griselotteriet enn i lotterier flest. Mange tromsøværinger kom ikke i ordentlig julestemning før de hadde fått kjøpt sin dose griselodd. Loddene kostet i mange år 25 øre pr. stykk, senere økte prisen både til 50 øre og en krone før krona ble så lite verd at folk måtte ut med en femmer for ett stykk griselodd. Men det betalte tromsøværinger gladelig for. Håpet om å vinne selveste julegrisen, en pose kaffe, en sigareske, en kasse appelsiner eller hva som nå var på gevinstlista, var stort.
Redaksjonssekretær Thor Knudsen døde under krigen, men da hadde han opplevd at Bragerevyen var etablert i 1930 av byens gymnasiaster med den intensjon å gi alt av inntekter til Julegrislotteriet. Det ble verdifulle bidrag fra revygjengene helt fram til lotteriet midlertidig stoppet opp i 1941 etter at annen verdenskrig var kommet hit til lands.
Grisen med daglig budskap
Etter at freden kom i 1945 overtok redaktør Kjell Larsen organiseringen av julegrislotteriet. Selv om samfunnet utviklet seg og ble bedre materielt for folk flest i forhold til de harde «tyve- og tredveåra», var det fortsatt de minst bemidlete som dro nytte av julegrisens overskudd. Etter hvert som årene gikk og velstanden økte, bestemte julegrisgeneral Kjell Larsen at også skolekorpsene i byen skulle få sin del av overskuddet. Det var i høyeste grad god hjelp til å gi barn musikkopplæring og byfolk feiende flott korpsmusikk på 17. mai. Hva ville 17. mai vært uten skolekorpsene, spurte Julegrisen seg mer enn en gang.
Julegrisen hadde sin faste spalte i Bladet Tromsø gjennom alle år. Fra 1. desember og til julaften hadde grisen et daglig budskap å komme med. Ikke bare Julegrisen, forresten. Også julestellkonsulent Juliette Juliussen kom hver dag med noen betraktninger om alt som skulle gjøres til jul, enten det var å handle julegaver, stryke juleduker, forberede rundvasken eller klargjøre julesangene slik at absolutt alt var på stell i hjemmet til den store høytiden.
Da redaktør Kjell Larsen gikk over i pensjonistenes rekker i 1987, overtok journalist Trondar Lien organiseringen av julegrislotteriet. Det fortsatte selvfølgelig etter de samme retningslinjer som i alle år tidligere. En av de tingene som var tradisjon, var Julegrisens testamente i Bladet Tromsø på selveste julaften.
Slaktet på politistasjonen
Grisen ble slaktet hver eneste lille julaften på politistasjonen. Der fant trekningen av lotteriet sted. Men før grisen ble slaktet, hadde han skrevet sitt testamente som ble presentert i avisa på julaften. Der gjorde han opp regnskap for årets lotteri og bestemte hva overskuddet skulle gå til. Julegrisen glemte aldri de svakerestilte, og var tro mot barn som ikke hadde flust av materielle verdier, eller skolekorps som hele tiden trenger penger til nye instrumenter slik at tromsøværingene slipper å oppleve det utenkelige – en 17. mai uten korpsmusikk.
Men selv om julegrisen overlevde hvert eneste år til tross for at han ble slaktet hver gang jula var her, måtte grisen bite i det sure eplet og la seg tilintetgjøre etter jula i 2007. Det var ikke mangel på avsetning av lodder eller mangel på premier som gjorde at Julegrisen ble slaktet en gang for alle. Nei, det var Lotteritilsynets regelverk som satte en stopper for en av de lengstlevende tradisjonene i jule-Tromsø.
Stanset av staten
Inntil 2007 var det de lokale politimyndighetene som ga lotteritillatelser. Men fra dette året skulle Statens Lotteritilsyn gi de nødvendige tillatelser, også for såkalte «smålotterier», som julegrislotteriet var definert som – altså lotterier med en omsetning på under 150.000 kroner. Lotteritilsynet mente at Julegrislotteriet var en del av Bladet Tromsøs virksomhet, og satte foten ned for Julegrisen. Det var ingen andre enn ideelle organisasjoner som skulle ha anledning til å arrangere slike lotterier.
Det var et standpunkt Lotteritilsynet sto på så sterkt at selv ikke anker, klager og avansert overtalelseskunst virket på tilsynet. Julegrislotteriet ble historie, vanskeligstilte barn mistet en institusjon som gjennom 87 år hadde vært til stor hjelp, og skolekorpsene mistet kjærkomne tilskudd til driften.
Julegrisen selv var så harm over Lotteritilsynets stivbeinte holdning og manglende sosiale hjertelag at han forlangte å få disponere selveste lederspalten i Bladet Tromsø da hans dager var endelig talte. Han karakteriserte Lotteritilsynets holdning med ett eneste ord: Grisete.