ITROMSØ 120 ÅR

Startet brannen som tilintetgjorde avishuset i 1948 i fylla

Inntil den berømte brannatten sto disse bryggene majestetisk med fronten vendt ut mot Tromsøysundet.
nyheter

At det var I. Austads brygger, var ingen i tvil om. I fronten var det nemlig malt både firmanavn og hvilke artikler som ble forhandlet. Ser vi på bryggen til høyre, reklameres det både for dører, vinduer, båtbord, listverk, spiker og årer.

Og utallige er de treplankene som har blitt lagret og senere omsatt i bryggene, som lå i området der Steakers restaurant ligger i dag.

Tilintetgjort

Da ble en rekke bygninger flammenes rov og bare den store trafokiosken i krysset Fr. Langes gate/Sjøgata sto igjen da brannen var slokket.

Den rykende ruinhaugen forteller litt om det dramaet som utspant seg i nattetimene.

Brannen startet i 03-tiden. Først ved nitiden om morgenen 7. april 1948 var den slokket. Da var et helt kvartal tilintetgjort – blant annet avishuset til Bladet Tromsø, som ikke kom ut på et halvt år etter brannen.

Svirebrødre

Det tok ikke politiet lang tid å få fastslått at brannen var påsatt. Det gikk heller ikke lang tid før politiet arresterte de som hadde satt fyr på kvartalet.

Det viste seg at det var to karer – 28 og 22 år gamle – som var synderne.

De to hadde drukket mye, og var ganske animert, som det heter. Men ikke mer enn at de hadde bestemt seg for å bryte seg inn i Austads butikk.

Det var bare det at Austad hadde tatt sine forholdsregler mot innbrudd og montert en innbruddssikker dør. Den var jernbeslått og umulig å trenge igjennom.

Rekordfart

Hva 28-åringen og 22-åringen tenkte, er ikke godt å si. Mange vil hevde at de ikke kan ha tenkt i det store og hele. For de fant sagspon og noe tørr bjørkeved som de la i en stabel inne ved husveggen til et av husene. Og så tente de på.

De to ventet til bjørkeveden hadde tatt skikkelig fyr og det var begynt å brenne i et av husene. Da stakk de!

Det måtte gå som det gjorde. Alle de gamle trehusene i kvartalet tok fyr – ett etter ett. Brannen utviklet seg i rekordfart, og flammene sto meterhøyt til værs fra de gamle, knusktørre husene.

De to som hadde satt på brannen, ruslet imidlertid sakte og rolig opp til idrettsplassen hvor de satte seg i bakkene og så på brannen.

Da de ble arrestert, tilsto den ene straks og la alle kortene på bordet. Han fortalte detaljert hva som hadde skjedd, i den grad han husket det.

Han ga nemlig uttrykk for å ha vært så beruset at han ikke husket hva han hadde gjort.

Med andre ord: Det gamle ordtaket om at «fylla har skylda» kom til sin rett.