Verden ville vært lamslått av vår majestetiske natur, våre elegante anlegg, vår gjestfrihet og vår profesjonalitet. Alle ville digget det.

Mesterskapet ville satt byen ettertrykkelig på verdenskartet, slik at det til evig tid ville vært en yndet turistdestinasjon. Lillehammer-OL ville rett og slett bleknet i forhold.

Jeg er på ingen måte ironisk, dette er hva jeg tror faktisk ville skjedd.

Jeg bodde utenlands da ideen ble unnfanget, men observerte med stor interesse planene som ble presentert. Må innrømme at jeg syntes de hadde noen alvorlige logiske hull, til tross for at jeg fant prosjektet totalt sett besnærende.

Noe man burde innsett med en gang, var at Tromsø er en for en liten by til å huse absolutt alle OL-anleggene, på samme måte som Lillehammer var det.

Å krampaktig forsøke å få til en utforbakke med opp til 77 graders helling godtatt, i stedet for å benytte de allerede etablerte verdenscup-anleggene i Narvik, var tåpelig. Det samme var ideen om at man ikke skulle bygge hoteller, men la folk bo på båter.

Utgangspunktet var selvsagt at man ville slippe å ha hoteller som sto tomme så snart OL-deltakerne hadde dratt. Med utviklingen turistindustrien siden har hatt, ser man at de i dag ville hatt høyt belegg. Behovet man ikke trodde fantes, er definitivt her nå

Raushet overfor resten av landsdelen hadde uansett ikke skadet. Hvis man hadde spredt anleggene og hotellene litt rundt, men basert på hvor det var logisk å legge ting, ville hele Nord-Norge følt at de fikk litt av kaka. Det ville vært fornuftig ut fra mange hensyn

Hadde man for eksempel lagt bobsleigh-banen til Fauske, skal du se at selv en notorisk OL-grinebiter som Egon Holstad hadde mildnet. Samtidig hadde det forhindret at man fikk et slikt overdrevet byggetrøkk bare ett sted. Det hadde nok gjort at boligprisene ikke ville galoppert like mye som hvis man stappet alt innenfor Tromsø kommune.

Et vedtak om OL ville nok påtvunget disse naturlige endringene. Fornuften sniker seg ofte inn når folk får tenkt seg litt om. Og det er det jeg innbiller meg ville blitt det endelige resultatet, jeg er positiv til.

Jeg tror hele Nord-Norge hadde hatt godt av det, jeg tror det hadde rykket tromsøværingene vekk fra sin normale sneversynthet og jeg tror OL ville gjort Tromsø til et enda mer spennende sted å bo.

Og før noen nevner IOC og alle de pompøse og uheldige aspektene ved et slikt mesterskap, må jeg få minne om at den olympiske grunntanken har utrolig mye fint ved seg. Det handler om fred og forsoning, og selv nasjoner i opprivende konflikter får til å møtes for å konkurrere innen noe så tilforlatelig som sport.

I Sør-Korea gjør man sitt ypperste for å strekke ut hånden til den bitre fienden i nord. Det sier en hel del. Hvem vet, kanskje til og med Bodø- og tromsøværinger ville kunne stått arm i arm. Lite sannsynlig, jeg vet, men tanken gjør meg mør om hjertet.

Og hvorfor skal det kun vært nasjoner med frynsete forhold til menneskerettigheter og ytringsfrihet som arrangerer OL? Hvis man ser hvem som har vært kandidatene de senere årene, ser man at disse er i flertall. Jeg tror på prinsipielt grunnlag at Norge og Nord-Norge burde tatt en slik utfordring, rett og slett for å forhindre at alt det positive OL-flammen representerer ikke slukkes.