Tromsømarka:

Målgang for suksessprosjekt

Etter seks år ute i Tromsømarka leverer nå Henrik Romsaas sin sluttrapport for suksessprosjektet «Tromsømarka».

I MÅL – NESTEN: Henrik Romsaas sier at man har oppnådd mye i Tromsømarka-prosjektet, men at det fortsatt er behov for en bevisst satsing på nærturområder og lavterskel friluftsliv.  

nyheter

I 2011 ble prosjektet igangsatt, da fikk prosjektleder Henrik Romsaas i oppgave å «med hjelp av fysiske tiltak tilrettelegge Tromsømarka for mer rekreasjon, mosjon og transport» – som det så fint het.

Hovedhensikten var å fremme folkehelse og miljøvennlig transport.

Etter seks år kan Romsaas se tilbake på et prosjekt som har satt spor – bokstavelig talt – både på Tromsøya, men også i bevisstheten til både innbyggere og tilreisende.

Håper på fortsatt satsing

Nå leverer Romsaas som sagt inn sin sluttrapport for prosjektet til politisk behandling.

Han håper at erfaringene fra prosjektet skal stimulere politikerne til å videreføre en satsing på Tromsømarka.

– Min store frykt er om politikerne betrakter det hele som et «avsluttet prosjekt» – noe det ikke er, sier Romsaas til iTromsø.

Omfatte tiltaksliste

I løpet av de seks årene prosjektet har vart så har man blant annet:

• Laget turvei rundt Sydspissen

• Oppgradert lysløypa på Midt-Tromsøya

• Laget treningsparker

• Laget badepark på Langvannet

• Laget skipsark på Rundvannet

• Laget lyssatt tursti mellom Stakkevollan og Gimle

• Oppgradert Telegrabukta og Folkeparken

• Bygget Charlottenlund aktivitets- og fritidspark

• Laget flere nye traseer i Tromsømarka

Fortsatt behov for investeringer

– Det vil være behov for å både vedlikeholde og drifte dette, samt etablere nye tiltak fortløpende, sier Romsaas.

Han viser til at en rekke store, nye boligområder er under utbygging – Workintoppen, Åsgårdmarka og Solneset. I tillegg skal det bygges nytt trykkbasseng ved Varden, samt nytt bad, turnhall og skistadion på Templarheimen. Dette vil kreve at turstier, lysløyper og annen «infrastruktur» rund blir oppgradert.

Romsaas sier at Tromsømarka-prosjektet har vært bidragende til at bruken av nærfriluftsområdene har økt. Folketelling i lysløypa har vist på en tiprosentig økning i trafikken mellom 2013 og 2017 på enkelte strekninger.

Gode tilbakemeldinger

– Vi har også mange tilbakemeldinger fra folk som sier at det aldri har vært så mye folk i marka som nå, sier Romsaas.

De økte investeringene i Tromsømarka har dog ikke medført en økning i driftsmidlene til Park og Vei.

– Vi må gjennomføre drift og vedlikehold med samme midler som vi har hatt tidligere – selv om vi har fått flere anlegg, sier Romsaas.

Ifølge ham har Tromsømarka-prosjektet vært viktig på flere felt.

Turistattraksjoner

Dels har tilretteleggingen av nærfriluftsanlegg fått flere ut i naturen. Det har hatt positiv effekt på folkehelsa. Dels har en oppgradering av løypene på Tromsøya ført til økt bruk av disse som transportårer til og fra arbeid.

– I Tenk Tromsø-sammenheng er lysløyper og sykkelstier en viktig del av trafikksystemet på øya, slikt at de vil bli enda viktigere i fremtiden, sier Romsaas.

Også de tilreisende har oppdaget at Tromsø er en tilrettelagt «nærtur-by».

– Våre tilrettelagte turområder – som Sydspissen og Charlottenlund – er blitt populære turistattraksjoner slik at de også bidrar til næringsutvikling, sier Romsaas.