Stortingets utdanningskomité fastholder kompetansekravene til lærere:

Mange lærere mangler fordypning

Innen 2025 må alle lærere har fordypning i basisfagene. – Vi kommer i mål innen fristen, sier Wenke Sørensen, enhetsleder ved Borgtun barneskole.

PÅ GOD VEI: – Vi har hatt 60–70 lærere i utdanning årlig og vi prioriterer basisfagene norsk, engelsk og matematikk slik at våre lærere skal oppfylle de nye kravene, sier Kari Henriksen, avdelingsdirektør for oppvekst og utdanning. 

Dette er saken
  • I 2015 vedtok Stortinget nye kompetansekrav og videreutdanning for lærere. Kravet innebærer at alle lærere i grunnskolen som underviser i matematikk, engelsk, norsk, samisk og norsk tegnspråk, skal ha fordypning i disse fagene. 30 studiepoeng på barneskolen og 60 studiepoeng på ungdomsskolen.
  • I desember 2016 vedtok Stortinget en lovendring som gir lærere utdannet før 1. januar 2014 en tidsbegrenset dispensasjon fra kravene, fram til 1. august 2025. Innen da må skoleeiere sikre at de kan oppfylle kompetansekravene.
  • Siden kravet ble vedtatt har det vært debatt om saken og åpning for omkamp, men i forrige uke avga Stortingets utdanningskomité sin innstilling og fastslår at kompetansekravene i norsk skole skal beholdes.
nyheter

I 2015 vedtok Stortinget nye kompetansekrav og videreutdanning for lærere. Kravet innebærer at alle lærere i grunnskolen som underviser i matematikk, engelsk, norsk, samisk og norsk tegnspråk, skal ha fordypning i disse fagene. 30 studiepoeng på barneskolen og 60 studiepoeng på ungdomsskolen. Mulighet til dispensasjon fra dette kravet er borte om ti år, og dermed må alle lærere fylle kompetansekravene innen skolestart i 2025.

Siden kravet ble vedtatt har det vært debatt om saken og åpning for omkamp, men i forrige uke avga Stortingets utdanningskomité sin innstilling og fastslår at kompetansekravene i norsk skole skal beholdes. Dét er Kent Gudmundsen, Høyres utdanningspolitiske talsperson, fornøyd med.

FORNØYD: – Jeg er glad for at et flertall på Stortinget fremdeles mener vi skal stille faglig krav til alle lærere som underviser barna våre i norsk, engelsk og matematikk, sier Kent Gudmundsen, Høyres utdanningspolitiske talsperson. 

– Jeg er glad for at et flertall på Stortinget fremdeles mener vi skal stille faglig krav til alle lærere som underviser barna våre i norsk, engelsk og matematikk. Dette er viktigst for de barna som trenger læreren aller mest, sier Kent Gudmundsen.

LES OGSÅ: Lærere skal fortsatt kunne avskiltes

– Skaper uro

Kari Henriksen, avdelingsdirektør for oppvekst og utdanning i kommunen, sier at de jobber med å få lærere videreutdanna i Tromsø-skolen.

– Vi har hatt 60–70 lærere i utdanning årlig og vi prioriterer basisfagene norsk, engelsk og matematikk slik at våre lærere skal oppfylle de nye kravene, sier Henriksen.

NÅR FRISTEN: – Vi har bare noen få lærere som mangler den formelle kompetansen, så vi kommer i mål innen fristen, sier Wenke Sørensen, enhetsleder ved Borgtun barneskole. 

Hennes inntrykk er at alle kommuner strekker seg langt for å klare tidsfristen som er satt til 2025.

– Ordningen er godt mottatt blant lærere, men det som skaper uro er at noen er bekymra for at vi ikke skal rekke å kvalifisere alle innen tidsfristen. Lærerne skal jo frikjøpes fra undervisning og vi kan ikke tømme skolene for lærere. Derfor må det være en avveining hver skole tar slik at ikke den daglige driften blir forringa, sier Henriksen.

– Vi kommer i mål

Wenke Sørensen, enhetsleder ved Borgtun barneskole, er optimistisk på vegne av lærerne på sin skole.

– Vi ser på de behovene vi har og hvor mange vi kan ha ute av ordinær undervisning samtidig, sier Sørensen.

– Er det mange lærere ved Borgtun som mangler den krevde kompetansen?

– Nei, vi har bare noen få som mangler den formelle kompetansen så vi kommer i mål innen fristen, avslutter hun.