Det understreket både administrasjonssjef Britt Elin Steinveg og ordfører Kristin Røymo da kommunens regnskap for 2017 ble lagt fram torsdag.

I regnskapstallene ble det slått fast at kommunen:

• Gikk med en driftsmessig «overskudd» på cirka 67 millioner kroner. Det er en nedgang fra året før med 91,5 millioner kroner.

• Fikk et regnskapsmessig resultat på cirka 19 millioner kroner. Det er 83,7 millioner kroner lavere enn i 2016.

LES OGSÅ: Svakere årsresultat for Tromsø kommune

Lavere resultatgrad

– Vi har fått en resultatgrad som er lavere enn det som er anbefalt, så selv om vi har fått et lite mindreforbruk så er økonomien veldig stram, sier Steinveg.

Ordføreren er enig.

IKKE FORNØYD: Ordfører Kristin Røymo sier at kommunen fortsatt ikke er økonomisk friskmeldt. – Vi må bryte en negativ spiral innenfor spesielt pleie- og omsorgssektoren, sier hun. Foto: Ronald Johansen

– Resultatet er ikke godt nok. Vi må snu den dårlige spiralen vi er inne i, sier hun.

Årsresultatet for 2017 er bedre enn det lå an til på høsten – da økonomirapportene pekte på driftsmessig underskudd.

På tampen av året har kommunen fått økte statlige overføringer på cirka 130 millioner kroner. Blant annet fikk de 36 millioner kroner mer i skatt, og 33 millioner kroner ekstra til å dekke kostnader for tunge brukere i helse- og omsorgssektoren.

Men til tross for dette er fremtidsutsiktene dystre, mener ordføreren og administrasjonssjefen.

Stort merforbruk i én sektor

Begge peker på at det er for store merforbruk innenfor spesielt pleie- og omsorg.

Til tross for at sektoren har fått økt budsjettene sine med 50 millioner kroner – og fått uforutsette statlige overføringer på 33 millioner kroner – har de et merforbruk på 104 millioner kroner.

Det fører i sin tur til at kommunen har hatt et driftsmessig merforbruk – det vil si brukt mer penger enn budsjettert – på i underkant av 67 millioner kroner. Både administrasjonssjefen og ordføreren varsler tiltak mot merforbruket i 2018.

– Ikke bærekraftig

– Det er en ikke-bærekraftig sektor der vi må gjennomføre nødvendige tiltak for å få kontroll, sier ordføreren.

I formannskapet sist tirsdag ble behandlingen av en tiltaksliste fra administrasjonen utsatt til kommunestyremøtet i neste uke.

Ifølge ordføreren driver de nå og detaljstuderer listen slik at den skal kunne realitetsbehandles.

– Vi gjennomfører blant annet drøftinger med representanter for de ansatte og vil neppe være ferdig med dette før i begynnelsen av neste uke, sier Røymo.

De fleste holder budsjett

Om man ser bort fra pleie- og omsorgssektoren, holder de fleste sektorer i kommunen seg innenfor de vedtatte budsjettene og vel så det. Noen få har overskridelser, men samlet sett er disse på mindre enn 18 millioner kroner.

Et faktum både politisk ledelse og administrasjon er fornøyd med, er at kommunens «bankbok» har vokst. Kommunens såkalte disposisjonsfond har økt fra cirka 90 millioner kroner i 2016 til godt over 202 millioner kroner på tampen av fjoråret.

FINANSPOLITIKER: Jarle Heitmann, gruppeleder og finanspolitisk talsperson, sier at kommunen har vært nødt til å sette av penger på bok for å være føre var dersom renta øker - eller andre uforutsette kostnader oppstår. Foto: Ronald Johansen

Arbeiderpartiets gruppeleder og finanspolitiske talsperson, Jarle Heitmann, sier at det ville vært en lettvint løsning at økningen i disposisjonsfondet isteden kunne ha vært brukt til å «blåse» opp det driftsmessige overskuddet.

– De 112 millionene som vi overfører til disposisjonsfondet kunne ha vært brukt på å skru opp resultatet, men det ville ikke vært rett fordi vi må bygge buffer i driften, sier han til iTromsø.

Investerte for to milliarder i 2017

Kommunen investerte for til sammen 1,988 milllirder i fjor.

• Av dette ble 1,58 brukt på bygg og anleggsmidler - hvorav de største postene var Helsehuset, Tromsøbadet og ikke minst Otium.

• 191 millioner kroner ble gitt som lån og forskudd

• 117 millioner ble brukt på nedbetaling av lån

• 78 millioner kroner ble brukt på å dekke tidligere udekkede beløp

• 12 millioner kroner ble brukt til kjøp av aksjer og andeler

• 10 millioner kroner ble brukt til fondsavsetninger

Kommunen har også økt sin lånegrad for å kunne dekke investeringskostnadene.

• Per 31. desember hadde kommunen en samlet gjeld på 7,32 milliarder kroner. Det er en økning sammenlignet med fjoråret på 1,06 milliarder kroner.

• Kommunen hadde finanskostnader på 406 millioner kroner - nokså nøyaktig det samme beløpet som i 2016

• I fjor hadde kommunen finansinntekter på 59 millioner kroner - 28 millioner kroner mindre enn i 2016.

Dette brukte de forskjellige sektorene

Kommunen brukte 5,73 milliarder kroner på drift i fjor. Det er en økning på cirka 400 millioner kroner fra året før. Samtidig fikk kommunen 5,83 milliarder kroner i økte driftsinntekter – en økning på cirka 300 millioner kroner fra 2016.

De største sektorene i kommunen er (revidert budsjett i parentes).

• Pleie og omsorg – 1,19 milliarder kroner (989 millioner kroner)

• Skole – 747 millioner kroner (747 millioner kroner)

• Barnehage – 636 millioner kroner (637 Mkr)

• Bygg 236 millioner kroner (242 millioner kroner )

• Kommunehelse 189 millioner kroner (190 millioner kroner)

• Administrative tjenester 152 millioner kroner (169 millioner kroner)

• Barnevern 132 millioner kroner (138 millioner kroner)

• Sosialtjenesten 120 millioner kroner (112 millioner kroner )

•Kultur 117 millioner kroner (120 millioner kroner )

• Bydrift 79 millioner kroner (78 millioner kroner )