– Det vi skal gjøre, er å samle sammen all den kunnskapen vi allerede har om hybridkrig og hva sivile gjør i slike konfliktsituasjoner. Målet er å lage en oversikt over hva vi vet og hva i kan lære av det, sier professor ved Senter for fredsstudier ved UiT, Gunhild Hoogensen Gjørv til iTromsø.

Hun skal lede det internasjonale forskningsprosjektet, som har fått navnet "Resilient civilians in Hybrid and Population-Centric Warfare". Prosjektet er et samarbeid mellom en rekke internasjonale forskere og Nato og EUs nye kompetansesenter som arbeider med å motarbeide trusler knyttet til hybridkrig. Prosjektet skal gå over tre år og har fått tre millioner kroner i støtte fra Nato.

Ifølge prosjektlederen vil forskningen utfordre tradisjonelle oppfatninger av sivilbefolkningen som passive aktører i krigs- og konfliktsituasjoner.

– Vi vil se på hvordan sivile ofrer seg, reagerer og påvirker krig; deres omstillings- og motstandsevne i slike situasjoner, sier Gjørv.

– Rammer ofte sivile

Under Krim-krisen i 2014 tok Russland i bruk alle midler, både konvensjonelle og irregulære. Desinformasjon, hacking, målrettede kampanjer i sosiale medier og militære operasjoner i dekke av opprør og sosial uro. EU og Nato ble tatt på sengen.

Omtrent samtidig med Krims løsrivelse fra Ukraina, inntok Den islamske stat (IS) store områder i Syria og Irak. Organisasjonen tok i bruk alt fra cyberkrigføring til terrortaktikk. Da USA responderte med bomber, tilpasset IS seg raskt. De reduserte bruken av kontrollpunkter, kolonnekjøring og mobiltelefoner, og styrkene deres spredte seg blant sivilbefolkningen. Samtidig jobbet de, gjennom flere digitale kanaler, med å skape splid og rekruttere fremmedkrigere i en rekke europeiske land.

Ifølge Gjørv illustrerer eksemplene hybridkrig godt. Det er uoversiktlig, dynamisk og rammer ofte sivile.

– Det er egentlig ikke noe særlig nytt fenomen, men det har fått mer fokus de siste årene. Særlig utnytter man allerede eksisterende konfliktlinjer for å skape uro, vinne støtte eller destabilisere samfunnet, sier hun.

Skal lage manual

Russland og IS er ikke alene om å ta i bruk denne typen virkemidler. Vestlige stater har kastet demokratisk valgte ledere, beordret attentater og finansiert, trent og bevæpnet opprørere.

– Vi vil gjennom prosjektet se på blant annet sivil-militære operasjoner i Afghanistan, Irak og Libya, og hvordan de ulike aktørene har benyttet utradisjonelle virkemidler for å oppnå resultater, forklarer Gjørv og fortsetter:

– Vi vil også se nærmere på hvordan sivile aktører har påvirket konfliktene. Det handler om å forstå det folk gjør i slike situasjoner og hvordan det kan være med på å forsterke eller dempe konfliktene.

Forskningsgruppen vil i tillegg forsøke – gjennom ulike scenarioer – å kartlegge hvordan slik krigføring kan arte seg i fremtiden, blant annet i Norge.

– Målet er å ta lærdom av forskningen og lage en håndbok med anbefalinger for hvordan man kan håndtere slike trusler. Vi skal altså se på hva som har skjedd, hva som kan skje og hvordan man kan oppdage og hindre at det skjer, sier hun.