For Finnmark Ap er så dominerende i fylkestinget at vedtaket på årsmøtet i Kirkenes søndag formiddag i praksis også betyr nei til den fremforhandlede avtalen om sammenslåing med Troms.
Kun 11 mandater på årsmøtet stemte for å beholde avtalen om sammenslåing med Troms, hovedsaklig kom disse fra AUF og Alta Ap.
I vedtaket fra Finnmark Aps fylkesårsmøte heter det at avtalen ikke ivaretar Finnmarks krav til en balansert løsning i fordeling av ledelse og arbeidsplasser mellom Finnmark og Troms.
Fylkesårsmøtet krever også at regjeringen gir Finnmark og Troms like mange representanter i en fellesnemnd som skal nedsettes for å forberede sammenslåingen som skal være på plass fra 2020.
– Kun dette vil ivareta Finnmark og Troms som likeverdige parter i sammenslåingsprosessen, heter det i vedtaket som ble fattet på årsmøtet i Kirkenes søndag. Hvis ikke regjeringen kan følge opp dette kravet, må kommunalminister Monica Mæland gå til Stortinget med beskjed om at sammenslåingen av Troms og Finnmark ikke kan realiseres, heter det i vedtaket.
Påtroppende leder i Finnmark Ap, Kristina Hansen, mener et nei var uunngåelig.
– Avtalen som ble meglet frem mellom Troms og Finnmark, er rett og slett for dårlig for oss. Vi avspises med for lite, sier Hansen til VG.
Hun er ordfører i Nordkapp kommune, og hadde med seg et rent nei-mandat fra lokalpartiet til årsmøtet i Øst-Finnmark.
I nei-vedtaket fra det mektige fylkespartiet i Finnmark påpekes det også at det er feil rekkefølge å vedta en avtale om sammenslåing før de nye regionale oppgavene er besluttet
Kirkenes-opprøret
– Stortinget har jo fattet vedtak om sammenslåing. Kommer ikke denne motstanden for sent?
– Ja, det kan du si. Men det har bygget seg opp en økende frustrasjon etter at vi ble tvangssammenslått. Dette ligner veldig på et opprør, sier Hansen som forstår at det snakkes om Brexit-tilstander i Finnmark.
Avtroppende fylkesleder Ingalill Olsen sier det blir krevende å finne frem til en ny sammenslåingsavtale sammen med Troms.
– Troms må ta innover seg reaksjonene fra Finnmark. Så må vi legge bånd på oss i det videre arbeidet om en avtale fra Finnmarks side også, sier Olsen til VG.
Blant flere delegater på årsmøtet snakkes det om at den historiske forståelsen for Finnmarks kamp mot overmakten er underspilt.
– Dette kan godt kalles Kirkenes-opprøret, sier en representant med samisk opphav. Hun minner om samenes kamp som kom til uttrykk i Kautokeino-opprøret.
Ingalill Olsen, som også er stortingsrepresentant for Finnmark Ap, er redd for at regjeringen nå kan utnytte den splittelsen som foreligger mellom Troms og Finnmark om sammenlåingsavtalen.
– Ja, det er jeg redd for. Men dette er jo konsekvensen av den tvangssammenslåingen som regjeringspartiene selv har gått inn for.
– Forskjellen er nok at her er oppslutningen om å beholde Finnmark som et selvstendig fylke større enn den Brexit oppnådde i Storbritannia, sammenligner Hansen.
Hun mener regjeringen nå må ta en ny omdreining i måten den håndterer fylkeskonflikten i nord på.
– Min anbefaling er at kommunalminister Monica Mæland tar innover seg den volsomme motstanden mot sammenslåingsavtalen som kommer til syne i Finnmark, sier Kristina Hansen til VG.
Verken hun selv eller leder Helga Pedersen i Tana Ap, skjønner logikken i at fylker som borgerlig styrte Rogaland og Møre og Romsdal skal fortsette som før, mens Ap-styrte Finnmark og Troms skal danne et fylke på størrelse med Irland.
– Ja, det har jeg reflektert over, men uten å finne noe svar, sier Hansen.
– Heller ikke er det forklart hvorfor de to røde fylkene Hedmark og Oppland skal slås sammen med tvang, mens Rogaland og Møre og Romsdal fortsetter med dagens fylkesgrenser, sier Pedersen som fremmet sitt syn på fylkesfarsen i et harmdirrende debattinnlegg i VG denne uken.