For Vilde (18) er ikke pengene det viktigste med innsamlingsaksjonen

Ved Tromsdalen videregående skole håper aksjonslederne for årets Krafttak mot kreft at de får inn mer penger enn i fjor. For bøssebæreren Vilde Bjørkli Stabell (18) handler imidlertid aksjonen om mer enn klingende mynt.

KLAR FOR DYST: Tromsdalen-elevene Maja Røst Sjöbäck (18, fra venstre), Verena Meyer Andersen (18) og Vilde Bjørkli Stabell (18) gjør seg klar til årets Krafttak mot kreft-aksjon. 

nyheter

I kantina på Tromsdalen videregående skole sitter Vilde Bjørkli Stabell (18) sammen med årets aksjonsledere, Verena Meyer Andersen (18) og Maja Røst Sjöbäck (18).

– Vi jobber med å gjøre oss klare til innsamlingsaksjonen i ettermiddag. Vi har ennå ikke helt oversikt over hvor mange bøssebærere vi har, forteller Andersen.

Satser digitalt

Hun og Sjöbäck har bestilt 100 bøsser til skolen, men de tviler på at så mange elever stiller opp.

– Vi har fått mange avmeldinger. Kanskje siden det er veldig hektisk på skolen for tiden eller kanskje fordi det er grusomt kaldt.

Likevel frykter ikke Tromsdalen-russen at de ikke skal nå årets mål, som er å samle inn mer penger enn fjorårets russ.

– Vi har startet en digital innsamling som vil være åpen til neste fredag og jobbet opp mot næringslivet for å få dem til å bidra. Så langt har vi fått inn 11.000 kroner. Det er 3.000 kroner under totalen i fjor, sier Sjöbäck.

Personlig erfaring

I år går pengene til forskning på senskader etter kreftbehandling – noe én av tre kreftoverlevende opplever.

– Det er klart at kampen mot kreft er viktig, men årets sak kjenner jeg er ekstra relevant for meg, forteller Vilde Bjørkli Stabell, som er en av bøssebærerne fra Tromsdalen.

PÅRØRENDE: Vilde Bjørkli Stabell (18) har selv en mor som nå lærer seg å leve med senskadene etter endt kreftbehandling. Hun håper årets aksjon vil skape forståelse for det moren og familien går gjennom. 

iTromsø skrev i forrige uke om Isabell Bjørkli Larsen (45), som i dag sliter med senskader etter en omfattende operasjon og flere tøffe cellegiftrunder.

– Det er mammaen min. Vi var så utrolig lettet da hun ble kreftfri, men så skjønte vi at det å være kreftfri ikke er det samme som å være frisk. Livet blir ikke helt det samme; vi er nødt til å planlegge dagene våre mer nå, sier Stabell.

Usynlige plager

Larsen fikk etter hvert periodiske problemer med synet, brå anfall av energitomhet, vondt i beina og dårlig balanse grunnet nerveskadene. I tillegg kom magesmerter og et stadig økende søvnbehov.

– Det er usynlige plager – og noe som det ikke har vært så mye prat om før, sier Stabell.

For henne handler aksjonen hovedsakelig om å belyse problemene en tredjedel av norske kreftoverlevende sliter med.

– Mamma har både gode og dårlige dager, men folk ser henne bare på de gode. Det gjelder nok heller ikke bare henne; mange andre er nok i samme situasjon. Jeg håper årets aksjon bidrar til å skape forståelse for hva de går igjennom, selv om penger til forskning selvfølgelig også er fint, kommenterer 18-åringen.