Slik skal de pynte prestisjeskipet

Verken utsmykkingskomiteen eller mannskapet ønsket «uforståelig kunst» om bord på Tromsøs nye prestisjeskip.
nyheter

Norges første isgående forskningsfartøy, «Kronprins Haakon», er ett av verdens mest avanserte skip i isbryterklassen. Skipet, som har en prislapp på 1,4 milliarder kroner, eies av Norsk polarinstitutt, men skal driftes av Havforskningsinstituttet. UiT vil være den største brukeren av skipet.

– Fartøyet har naturlig nok et institusjonelt preg, med lange hvite korridorer og mye grått på veggene. Det ønsket vi å gjøre noe med, forteller prosjektleder Øystein Mikelborg ved Norsk polarinstitutt.

Snakket med mannskapet

Når offentlige bygg skal pyntes, håndterer Kunst i offentlige rom (KORO) prosessen. Med offentlige skip er historien en annen. Sommeren 2017 ble det derfor satt av 500.000 kroner til utsmykking av skipet og dannet en utsmykningskomité ledet av UiT-forsker og tidligere museumsdirektør Marit Anne Hauan.

– Vår oppdrag fra styringsgruppen lød omtrent slik: "Vi vil ha bilder i gangene og rundt omkring på skipet". Det var altså ikke noe konsept; vi startet på bar bakke.

Komiteen – som i tillegg til Hauan, består av bildearkivar Ann Kristin Balto ved Polarinstituttet, UiT-fotograf og kunstner, Rudi Caeyers, og kommunikasjonsdirektør Torny Aarbakke ved Havforskningsinstituttet – begynte derfor arbeidet med å reise til det italienske verftet for å se på skipet og snakke med mannskapet om deres ønsker og forventninger til utsmykningen.

– De skal tilbringe minimum 150 døgn om bord hvert år, så det er helt naturlig at de får sagt noe om hvordan de ønsker å ha det, forklarer Hauan.

LES OGSÅ: Startskudd for kjempeprosjekt (for abonnenter)

Ingen uforståelig kunst

Der ble det klart at utsmykningen måtte gjøre det lett å orientere seg om bord, samt tåle røft vær.

– Samtidig ønsket de farger velkommen for å bryte opp i den monotone, militære stilen. En ting ville de imidlertid ikke ha, og det var uforståelig kunst. Etter de debattene vi har sett om Kunst i offentlige rom den siste tiden, var vi enig i det, sier en humrende Hauan.

Etter hvert begynte et konsept å ta form hvor hvert dekk får et eget tema, der det nederste er under vann og det øverste himmelen, med is, land og luft imellom.

– Vi har underveis basert oss på tre grunnpilarer: moderne og relevant kunst, foto- og forskningsdokumentasjon fra både tidligere og samtidige prosjekter og at skipet gjennom utsmykningen plasseres inn i vår lange, stolte polarhistorie, forteller komitélederen.

LES OGSÅ: Dåpen av Tromsøs nye prestisjeskip til 1,4 mrd. er utsatt på ubestemt tid

Tigget kunst for 100.000 kr.

Blant annet skal det monteres bilder fra historiske ekspedisjoner og lages en polarhistorisk tidslinje som strekker seg fra oppdagelsen av Bjørnøya i 1596 til rundt 1960. Korridorvegger og glassoverflater skal også pyntes med makroversjoner av mikroalger som Caeyers har laget selv.

– I tillegg har vi tigget til oss kunst og bilder for omtrent 100.000 kroner. UiT, Polarinstituttet og Havforskningsinstituttet har eksempelvis donert tre kunstverk laget av maleren Olav Christopher Jenssen og Sametinget har gitt oss et bilde av Nansen og hans menn som sammen gikk over Grønland i 1888, opplyser Hauan.

– På sistnevnte bilde ser man blant annet Nansens samiske ski- og vintereksperter, Ole Nilsen Ravna og Samuel Balto. Caeyers har også brukt de over 300 samiske ordene for snø til å lage snøkrystaller som skal pryde himmeldekkets vegger, så det samiske er også godt ivaretatt. Det er jeg veldig stolt av, tilføyer Balto.

Skal være klart til sommeren

Øystein Mikelborg, som leder arbeidet med å gjøre klart forskningsskipet til bruk, er godt fornøyd med komiteens arbeid så langt.

– Hver gang jeg får oppdateringer på utsmykningen, blir jeg fryktelig glad. Dette er noe som kommer til å bli snakket om og diskutert av mange. Utsmykningen er relativt unik i skipssammenheng, sier han.

Planen var opprinnelig at skipet skulle være klart til overtakelse og dåp 22. mars, men 23. februar ble det klart at dåpen ble utsatt på ubestemt tid grunnet tekniske mangler ved skipet.

– Det jobbes det nå med å utbedre. Vi skal være klar til første planlagte tokt i juli, opplyser imidlertid Balto.