Prosjektet «Organ på chip koblet til massespektrometri: Et effektivt verktøy for å utvikle og teste legemidler», som tromsøstudenten er en del av, mottok i forrige uke 1,4 millioner kroner fra Olav Thon Stiftelsens støtte til studentaktiv forskning.
Skreddersydd medisin
– Hvis vi lykkes med å lage et standardverktøy for testing av legemidler på kunstige organer, er vi først i verden, sier masterstudent Stian Kogler ved Kjemisk Institutt på Universitetet i Oslo (UiO).
Organchips imiterer forskjellige organers livsviktige funksjoner, og kan med tiden kanskje helt erstatte forsøk på dyr og bane veien for skreddersydd medisin.
Målet med prosjektet er å finne en effektiv måte å forutsi om et legemiddel kan ha gode eller dårlige effekter, og redusere antall forsøk på dyr og mennesker.
Pionerprosjekt
– Det vil også gi en mer systematisk og virkelighetsnær måte å teste nye medisiner på. Det vil på sikt gi oss muligheten til å styrke måten «å skreddersy» medisiner for enkeltpersoner, sier førsteamanuensis Steven Ray Wilson ved Institutt for klinisk medisin på Universitetet i Oslo i en pressemelding.
Stian Kogler har halvannet år igjen av masterstudiet. Wilson, som er hans veileder, og professor Steffan Krauss ved UiO, leder prosjektet. Millionstøtten fra Thon-stiftelsen gjelder for tre år.
– Jeg er heldig som får være pioner på dette prosjektet. Det er unikt og kult at vi med støtten kan delta på konferanser og møte de beste på sine felt, de som har skrevet lærebøkene mine, sier en stolt masterstudent.
I startfasen
Tromsøguttens oppgave er å utvikle måter å måle hvordan legemidler virker på små, kunstige organer.
– Prosjektet går ut på å lage kunstige organer på chip, dyrket fram av biopsier tatt fra menneskelige organer. En chip er på størrelse med et PC-kretskort eller kredittkort hvor flere organer kan kobles sammen. Vi kobler til sensorer av ulike slag som kan måle kroppslige funksjoner, sier Kogler.
Kogler jobber med massespektrometri som kan måle enkeltmolekyler for å se endringer av medisin over tid.
– Vi er i startfasen, men målet er å vise at det fungerer i løpet av to år. Å lage personlig medisin tilpasset den enkelte pasient, er nødvendigvis ikke langt unna, men noen år er det nok.