Brigadesjef Eldar Berli slutter i jobben:

– Det er ikke skummelt, men vi har all grunn til å være våkne.

Når NATO-sjefen ber Norge styrke sitt forsvar i nord, betyr det at vi har en alvorlig situasjon.

STYRKER FORSVARET I NORD: Fra venstre: brigadesjef Eldar Berli og Brigade Nords sjefssersjant, Morten Fosland.  Foto: Ole Sverre Haugli/Forsvaret

nyheter

Dette sier øverste sjef for hærens styrker i Nord-Norge, brigadesjef Eldar Berli (57), når han nå slutter jobben etter knappe fire år, som er lenger enn de fleste står i denne jobben.

Berli går over i rådgivningsfunksjon på Forsvarets forskningsinstitutt – han skal hjelpe forskere med sin militære kompetanse i planlegging av forsvaret fram mot 2040.

Kan bli trukket inn

– I dag er det ikke noe som tilsier noen umiddelbar fare for væpnet konflikt på norsk territorium for eksempel med Russland, beroliger 57-åringen.

– Imidlertid er vi en del av et større hele og vi er medlem i en forsvarsallianse – noe som tilsier at vi kan bli trukket inn i en konflikt som springer ut et helt annet sted enn i Norge. Og – det skjer uventede endringer svært raskt i internasjonal sikkerhetspolitikk – det har vi sett mye av de siste tiårene.

Han mener noe er forandret siden han overtok i nord i 2014:

– Den gangen var Russlands engasjement i Krim og Øst-Ukraina i startfasen. Russland har vist at de er villige til å bruke militære muskler for å oppnå sine hensikter. Vi ser også at Russland engasjerer seg militært i Syria og vi har sett det i Georgia. Å bruke militær makt er historisk sett ikke noe nytt. Men det nye er mer at det ikke er like lett å definere hva som er krig og hva som ikke er det. Det kan foregå usynlig krig. Krim ble annektert uten at det ble sendt bombefly inn, uten at det rullet stridsvogner, og dette kunne gjøres fordi ingen på Krim reiste motstand.

Uanmeldte øvelser

I årene som har gått, har forsvaret i nord igjen fått ny fokus på hovedoppgaven å forsvare landet, reaksjonsevnen er bedret – blant annet er det gjeninnført uanmeldte beredskapsøvelser, sier Berli til VG.

Den avtroppende brigadesjefen peker på begrepet hybrid krigføring – hvor det ikke alltid er konvensjonelle styrker som går til kamp, eller det kan være et angrep bestående av både militære konvensjonelle styrker og høyst uoffisielle kampgrupper, som opptrer på helt andre måter enn ordinære militære styrker.

– Vi må ha norsk kapasitet til å definere konfliktens art, det vil si at vi for eksempel må ikke komme i en situasjon hvor konflikten er for stor for Norge, men for liten til å utløse NATOs hjelpende styrker. Det må være slik at det er den defensive part, altså i vårt tilfelle Norge, som må ha evne til å gjøre en situasjon udiskutabel, at det fremstår uklart for norsk politisk ledelse og NATO hvorvidt vi har for eksempel har en krigssituasjon.

Materiell fra 60- og 80-tallet

Han mener at de økonomiske rammene som er gitt til forsvaret av Nord-Norge ikke er tilstrekkelig for fremtiden.

De siste fire årene har vi riktignok styrket forsvaret på flere punkter, i lys av en annen sikkerhetspolitisk situasjon og en annen og tøffere retorikk internasjonalt. Men vi kjører fortsatt med stridsvogner fra 80-tallet her nord, det blir omtrent som en bil fra 80-tallet. Og artilleriet vårt er fra 60-tallet, påpeker han.

Han ønsker seg investering i 50–80 nye moderne stridsvogner i nord, han ønsker seg en større stående styrke – som er en driftsutgift, og han ønsker seg egen helikopterstøtte for Hæren i nord.

– De rammene som hittil er bevilget, er ikke nok til å imøtekomme disse behovene, slår avtroppende brigadesjef Eldar Berli fast.