I desember vedtok Stortinget den nye fylkesstrukturen, og at Troms og Finnmark skal slås sammen. Siden har politikere og aktivister i Finnmark aksjonert for å reversere og stoppe sammenslåinga. Samtidig har den politiske ledelsen i Troms og Finnmark forhandlet, og ble til slutt enig om en avtale som til slutt ble nedstemt av Finnmark fylkesting. Istedenfor vedtok fylkestinget at de i mai vil avholde en folkeavstemning for å høre folkets røst om sammenslåinga.
Fylkesordfører i Finnmark, Ragnhild Vassvik (Ap) har uttalt at avstemminga vil koste skattebetalerne tre millioner kroner.
Kritisk til avstemming
På Høyres landsmøte forteller statsminister Erna Solberg til iTromsø at hun mener avstemmingen er bortkastet.
– Jeg synes det er rart at det skal avholdes en folkeavstemning om en beslutning som landets nasjonalforsamling faktisk har gjort. Folkeavstemningen vil faktisk ikke ha noen reell effekt, slår hun fast, og fortsetter:
– Hva kommunene eller fylkeskommune måtte bruke av penger, det får de holde på med selv. Men utfordringen er at det er tre millioner de heller kunne brukt på etterutdanning av lærere for å få bedre lærere i fylket, sier hun til iTromsø.
Solberg drar paralleller til sammenslåinga av Høgskolen i Finnmark, og UiT.
– Også da var det mange som var skeptisk og man trodde alt skulle bli sentralisert. Men slik jeg oppfatter det noen år etter, så er det slik at folk opplever at de får et bedre tilbud. Det er fort gjort å hausse opp hva vi har fra før, eller frykten for at alt blir sentralisert. Man må fremover være gode på å desentralisere oppgavene, sier hun.
– Finnmark har ikke ønsket å bidra
Kommunalminister Monica Mæland mener også at sammenslåinga mellom Troms og Finnmark har vært særlig krevende.
– Jeg har sagt hele tiden at min jobb er å gjennomføre dette, og Stortinget har vedtatt dette vel vitende om at det er stor motstand mot forslaget. Nå har Finnmark ikke ønsket til å bidra til å vedta fellesnemnd, så da har jeg nå gjort det. De andre fylkene er godt i gang, det håper jeg også nå skal skje med Troms og Finnmark.
– Har sammenslåinga mellom Troms og Finnmark vært mer krevende enn de andre fylkene som også var negativ til sammenslåinga?
– Ja, det er helt åpenbart. Andre fylker har håndtert dette på en annen måte. De har akseptert Stortingets vedtak, det har man ikke ønsket å gjøre i Finnmark, sier Mæland.
– Enestående mulighet
Kunnskapsminister og Høyre-nestleder Jan Tore Sanner var fram til januar kommunalminister, og har jobbet mye med regionreformen.
– 11 sterke fylker er bedre enn 19 fylkeskommuner. Jeg mener at regionreformen er viktig, fordi regionene er forskjellige. Troms og Finnmark vil ha en enestående mulighet til å bidra i utviklingen av nordområdepolitikken. Nordområdene er like mye innenrikspolitikk som det er utenrikspolitikk, sier Sanner.